Organisasjonspsykologi i moderne selskaper

Mann på jakt etter mening, forhold til organisasjonspsykologi i moderne selskaper

Introduksjon

I dette arbeidet lager vi en kort analyse av boken Mann på jakt etter mening for organisasjonspsykologi.

Siden som forfatteren snakket, alle typer organisasjoner er et kampsenter, en konstant kamp for å være den beste eller lederen som det kan kalles, er det viktig i organisasjoner siden det hjelper deg å vite hvilken type behov som kreves for hver samarbeidspartner.

Sammendrag

I det følgende essayet vil vi snakke om moderne organisasjonspsykologi i forhold til boka "Man in search of meaning" av forfatteren Victor Frankl. Bruk av noen av frasene hans for å gjøre analysen av emnet mer spesifikk.

Historisk bakgrunn

I dette essayet har vi tenkt å gjennomføre en kort analyse av relevansen av arbeidet til psykologen Vדיקor Frankl, med tittelen “Menneskesøk etter mening. Boken, er en selvbiografisk måte, forteller om forfatteren Viktor E. Frankls liv i konsentrasjonsleirene i det tidligere Nazi-Tyskland. Den forteller om grusomheten som soldatene mishandlet fangene med og forklarer på sin side hvordan livet i konsentrasjonsleiren påvirket sinnet til den gjennomsnittlige fangen. Det er kjent at boken hans "The Man in Search of Meaning" utgitt i Tyskland i 1946. Vi kan se hvordan overordnede mishandlet arbeiderne.

I dette essayet kan vi innse at den første handlingen til psykologi i selskapet er å utdype en diagnose av selskapets situasjon, analysere og evaluere områdene som krever intervensjon, og deretter gi organisasjonen et sett nyttige verktøy for å utvikle det ta hensyn til oppdraget, visjonen og verdiene til nevnte selskap.

En annen viktig oppgave er analysen av arbeidsmiljøet til ansatte for å fremme intern kommunikasjon i organisasjoner, og dermed opprettholde et bedre arbeidsmiljø.

Utvikling

Under stykket forklarer forfatteren oss på en selvbiografisk måte lidelsene til mennesker i en konsentrasjonsleir.

For tiden kunne vi kalle organisasjonene et konsentrasjonssenter, for i dem skaper vi en kamp for å bli bedre hver dag, Som nevnt i arbeidet… “Utvelgelsesprosessen var signalet for en åpen kamp mellom kolleger eller mellom en gruppe mot en annen. ”(Frankl, 1991, s. 9). Som nevnt der, har organisasjoner alltid en kamp for å være leder.

Forfatteren nevner en omfattende psykoanalyse av menneskelig atferd i situasjoner som død og sosial ulikhet. Som vi også finner i denne delen av det første kapittelet… "Det var ingen tid til moralske eller etiske betraktninger, og heller ikke ønsket om å gjøre dem"… (Frankl, 1991, s. 8)

Da forfatteren snakket om hele historien i konsentrasjonsleiren, var han mer relatert til psykologi i forhold til mennesker, hvor mye de tålte det presset og hvem som ikke kunne.

Dette betyr muligheten til å bestemme og følgelig tilpasse seg sin egen skjebne. Å bestemme seg i situasjoner med total vanskelighetsgrad, det betyr å bære korset med kjærlighet. Frankl beskriver to typer mennesker, de som lar seg behandle av den forferdelige tyranni for å fornedre seg selv ytterligere og de som valgte å være fri internt; ta en optimistisk holdning og aldri gi opp.

Ulykken som folk levde med i det feltet var forferdelig, det vanskeligste for dem var å tilpasse seg feltet og når de først var tilpasset de var som mennesker med et par tap, forsvant deres sentimentalitet, underernæring var velkjent. Etter frigjøring var alt veldig vanskelig, jeg tror det var et stadium av tilpasning til normalitet. Fangene trodde ikke det, de var så nedsenket i lidelser at det kostet dem å assimilere det. I tilpasningsstadiet etter frigjøring var det mer grusomt, siden de tidligere fangene forventet å finne sin familie som var deres tidligere liv hjemme, men dessverre var de ikke der, hjemme.

konklusjon

Med dette arbeidet viser han oss på en slik måte at et godt forhold i organisasjoner er veldig viktig, som nevnt av forfatteren; Problemet med dagens organisasjoner er mangelen på kommunikasjon, siden dette er grunnleggende for å kjenne behovene til samarbeidspartnerne.

Noe som også er viktig for denne jobben er ledelse, det er veldig viktig siden vi alle har en leder og av frykt viser vi dem ikke, og vi lar noen muligheter passere, ledelse er et sett med ledelsesmessige eller direktive ferdigheter.

Derfor forfatteren også berørt spørsmålet om motivasjon, i dag er det viktig i organisasjoner, siden å ha motivasjon i arbeidsmiljøet alt vil flyte jevnere.

Derfor gjør vi forfatterens analyse med dagens administrasjon.