I følge den spanske ordboken er yrket den jobben, fakultetet eller handelen som hver enkelt har og utøver offentlig. En profesjonell sies å være noen som utøver en aktivitet som et yrke, mens profesjonalitet er dyrking eller bruk av en viss disiplin eller kunst som et middel til å tjene penger.
Når vi har avklart dette, må vi tenke på yrkene, fra skomaker, gjennom smeden, kontorist, lege eller tømrer.
Nå, noen som utvikler en aktivitet for profitt er en profesjonell? I prinsippet bør du dyrke eller utvikle en viss disiplin som gir deg ferdighetene for normal og riktig ytelse. Det vil være mulig å si da at den som utvikler en viss aktivitet og ikke gjør det med en riktig ytelse ikke er profesjonell ?, eller er det rett og slett en dårlig profesjonell?
Hva peker alle disse spørsmålene på, eller hva er deres grunner til å være? Dens raison d'être er den bemerkelsesverdige mangelen på profesjonalitet eller profesjonalitet som oppdages i organisasjoner, både av ledere og tjenestemenn, og av ansatte og operatører.
Uansett hvor ekspert en person er, er det som er alvorlig å finne mennesker som mangler minstekrav for å utføre arbeidet sitt riktig og effektivt, mangelen på en arbeidsmoral, mangelen på kunnskap om de grunnleggende kravene til aktiviteten de utfører, mangelen på evne og holdning til å perfeksjonere og forbedre.
Det er ikke mindre problemer. Hvis vi tar et selskap, og mer enn 75% av medlemmene mangler profesjonalitet, det være seg som selger, administrativ, turner, lastebil eller annen aktivitet i organisasjonen, vil vi utvilsomt ha en veldig lav ytelse. Selv når det gjelder personer med kvalifiserende grader, kan vi finne oss i mangel på profesjonalitet, både for deres holdninger og deres tekniske evner, og mangelen på å oppdatere kunnskapen deres.
Dessverre finner vi i selskaper med mennesker som mangler vitenskap, kunst og teknikk som er nødvendig for å utføre arbeidet sitt med dyktighet.
Den høye grad av konkurranseevne, bruk av høyteknologisk utstyr og maskiner, kontinuerlig utvikling på vitenskapelig-teknisk nivå, og å leve i en tid med kunnskap og informasjon, gir ikke opphav til selskaper som mangler ekte fagfolk. Fagfolk i hver og en av oppgavene og aktivitetene som foregår i den. Personen som har ansvaret for å motta telefonsamtaler skal være så profesjonell som rengjøringsmannen. Hver og en må være en ekspert på sitt arbeid og være i stand til å oppnå både effektiv og effektiv ytelse, siden det ikke er nok til å oppnå mål, men også må gjøre det med minst mulig ressursforbruk.
Det er nødvendig at ledelsen av menneskelige ressurser blir profesjonalisert, men også tvinger de andre medlemmene i selskapet til å bli profesjonelle.
Et tydelig eksempel på mangelen på profesjonalitet blir gitt ved kontinuerlig og repeterende utøvelse av feil eller feil fra de ansatte, eller i mangelen på ledelse, tilsyn og lederskapasitet fra lederne. Verken førstnevnte har minstekapasitet til ikke lenger å lære av feil fra tredjepart, men av egne feil, og sistnevnte er ikke opptatt av å dyrke og utvikle de grunnleggende og grunnleggende ferdighetene for deres aktivitet som ledere.
Mangelen på profesjonalitet svarer er resultatet av en kultur, og det samme blir verdsatt i hver eneste av arbeidsbegivenhetene. Fra fotballspilleren som ikke sparker frikast for å ha manglet en god trøkk, som om den ikke kunne utvikle seg, og hva er enda verre, hvor mange timer bruker du på å lære og perfeksjonere talentene dine eller dyder? Eller saken om fotballspilleren som går glipp av et mål ved å treffe ham med det mindre dyktige beinet, som om det kunne aksepteres at en person som tjener liv på å spille fotball ikke kunne lære å slå ham med begge bena.
Noe som ligner på det ovenstående er tilfelle journalister som begynner å snakke og viser sin manglende kunnskap om geografi eller historie.
Men dette blir dessverre daglig sett av leger, advokater, ingeniører, programmerere, regnskapsførere, økonomer, politikere, dommere og lærere, blant mange andre. Med dette har vi ikke bare selskaper, men også et samfunn som mangler minimumsnivå når det gjelder kvalitet og produktivitet.
Kanskje bør tittelen ikke være "profesjonalitet i organisasjoner", men heller "mangel på profesjonalitet i organisasjoner".
Vi lever i et samfunn der det leves, men det levende er ikke de egnede virkemidlene for å oppnå et bedre samfunn, og det er heller ikke måten som lar det konkurrere på en tilfredsstillende måte i nasjonalkonserten.
Bare når hver enkelt utfører sitt arbeid med autentisk profesjonalitet, disiplin og arbeidsmoral, vil samfunnet som helhet kunne ta sine første skritt mot en forbedringsvei og kontinuerlig forbedring.
