OBJEKTIV
Forklar tydelig og konsis hva livssyklusanalyse er og hvordan metodikken er strukturert samt organisasjonene som har ansvaret for disse aktivitetene på internasjonalt og nasjonalt nivå.
INTRODUKSJON
En av de mest kjente trender i XXI århundre, de har blitt henvist til hva som er kunnskap, og dermed gir plass til den menneskelige ressursen som fungerer i forretningsorganisasjoner, er en veldig viktig del for riktig utvikling av disse selskapene, siden mennesker er en del av det grunnleggende talentet som vil føre til at ethvert selskap kan være i stand til å oppnå sine mål, i like stor grad påvirke økonomisk utvikling og gjøre organisasjoner mer konkurransedyktige.
Slik innser vi at å ha en korrekt styring av all den kunnskapen generert av mennesker vil hjelpe på en ekstremt viktig og viktig måte å generere faktorer for endring og utvikling. Hovedmålet med kunnskapshåndteringsaktiviteter er å kunne generere et arbeidsmiljø der generering av kunnskap og informasjon blir sett på en veldig viktig og dynamisk måte, og dermed åpne for alt innholdet som genereres innen organisasjoner kan det være veldig tilgjengelig når det er nødvendig, slik at det på denne måten kan stimuleres til at organisasjonen kan generere innovative aspekter fra ethvert punkt i organisasjonshierarkiet,Alt dette vil føre til at organisasjonene kan merke forbedringer i prosessene som er bestemt til styring av beslutningsprosesser, som det også kan sies at ny kunnskap genereres, siden hver beslutningstaking ikke alltid er den samme og derfor, du kan ikke nærme deg et problem fra de samme punktene. Ved å forvalte all kunnskap fra organisasjonene, kan på samme måte fremmes en kulturfølelse der informasjonen og kunnskapen som genereres blir verdsatt, delt, administrert og brukt på en mest mulig effektiv og effektiv måte..Ved å styre all kunnskap fra organisasjoner, kan en kulturfølelse fremmes der informasjonen og kunnskapen som genereres blir verdsatt, delt, administrert og brukt på en mest mulig effektiv og effektiv måte.Ved å styre all kunnskap fra organisasjoner, kan en kulturfølelse fremmes der informasjonen og kunnskapen som genereres blir verdsatt, delt, administrert og brukt på en mest mulig effektiv og effektiv måte.
Den siste forskningen og studiene som er utført med kunnskapshåndtering, har noen ganger kommet til enighet om at det er praktisk at det i dag kan genereres nye verktøy, som hjelper organisasjoner å være i stand til å fange opp, bevare, organisere og behandle all kunnskap og erfaring som genereres så vel som kraften til å utføre aktiviteter der den kan formidles, slik at alt på denne måten kan oppnås gjennom selskapenes eksistens som intellektuell kapital til å gjennomføre bærekraftig utvikling. Et av de viktigste punktene for å gjennomføre de nevnte er takket være informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), siden det gjennom disse nye teknologiene har vært mulig å generere kunnskapsdatabaser.
Det er viktig å implementere kunnskapsstyring på alle organisasjonsnivåer i et selskap, ved å bruke verktøy i hver av grenene til organisasjonene som hjelper til med å utføre aktivitetene innen samling, lagring, generering og distribusjon av kunnskap, som vil hjelpe å garantere at selskapene som ser seg passende å styre selskapets kunnskap, oppnå målene de har etablert, samt å generere intellektuell kapital som i senere tider vil bidra til å løse problemer.
VIKTIGE AV KUNNSKAPSLEDNING I VÅRE TIDER
For øyeblikket har alle aktiviteter som fremmer kunnskapsgenerering innen enhver form for samfunn innen menneskets art, blitt av største betydning, siden det har vært mulig å betegne den intellektuelle kapitalen som mennesker kan generere fra av opplevelsen og aktivitetene de utfører, er av stor interesse for enhver type virksomhetsorganisasjon, fordi det vil være mulig å ha en følelse av at ledelses- og organisasjonsaktiviteter i selskaper.
”Alle sunne organisasjoner genererer og bruker kunnskap. Når organisasjoner samhandler med miljøene sine, absorberer de informasjon, konverterer den til kunnskap og utfører handlinger basert på kombinasjonen av den kunnskapen og deres erfaringer, verdier og interne normer. De føler og reagerer. Uten kunnskap kunne en organisasjon ikke organisere seg. " (Davenport & Prusak, 1998)
Siden kunnskap har begynt å ta en viss grad av betydning som en ny faktor som driver utviklingen av produksjonen av organisasjoner, har den skapt noen faktorer som teknologier, metoder og strategier for dens måling, opprettelse og formidling. De er et sett med elementer som må vurderes på en veldig spesiell måte, slik at organisasjoner kan nå sine mål og på samme måte slik at kunnskapsgenerering er den mest praktiske for samfunnet. Når vi snakker om fordelene som styringen av ny kunnskap kan gi, kan vi si at det er et veldig viktig element i samfunnene i alle land fordi det hjelper samfunnet til å ha en viss økonomisk balanse, i tillegg til at hvis et land det er i god økonomisk tilstand,oppfordrer til fattigdom og de sosiale konfliktene som blir generert som et resultat av at de blir avbøttet så mye som mulig.
Kunnskapsstyringens oppgave har imidlertid bare fått betydning i dette 2000-tallet, og har sitt utspring på grunn av behovet for å bruke kunnskap som en direkte fordel, slik at organisasjoner og alle systemene som er i dem, kan fungere på best mulig måte. måte, og om nødvendig kan de forbedres eller optimaliseres best mulig.
"I den postindustrielle epoken ligger suksessen til et selskap mer i sin intellektuelle kapasitet og systemene enn i dens fysiske eiendeler. Evnen til å styre det menneskelige intellektet - og gjøre det om til nyttige produkter og tjenester - er i ferd med å bli den essensielle lederteknikken i denne alderen. " (Quinn, Anderson, & Finkelstein, 2003)
Opprettelsen av systemer som genererer og administrerer kunnskap om menneskelig talent har hatt en rekke årsaker, som er nevnt nedenfor:
- Det sosioøkonomiske systemet. Etter andre verdenskrig beveger menneskeheten seg mot endringer som tillater utvikling og etterspørsel etter produkter og tjenester basert på kunnskap Fremveksten og utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologier, som i stor grad letter lagring og formidling av data og informasjon, samt kommunikasjon mellom mennesker Den økende betydningen av kunnskap som grunnlag for organisatorisk effektivitet Manglende tradisjonelle økonomiske virkemidler til å verdsette kunnskap Utvikling av systemer, modeller og indikatorer for måling av kunnskap Akselererte endringer og økt konkurranseevne blant organisasjoner, noe som innebærer behovet for å utvikle kontinuerlige opplæringsstrategier. (Rodríguez Gómez, 2006)
De nevnte årsakene refererer imidlertid til hendelser som skjedde gjennom menneskenes historie de siste århundrene, men ikke er knyttet til virksomhetsmiljøet, slik kan vi vite at i tillegg til det nevnte, innenfor Organisasjoner hadde også behovet den gang for å kunne styre folks kunnskap for å dra nytte av mulighetene som kunne genereres i henhold til den. Motivene i organisasjonene er nevnt nedenfor:
- Under arbeidsaktivitet foregår uformell og ved mange anledninger ubevisst læring som er av vital betydning for organisasjonen. Etablering av et organisasjonsminne er viktig for innovasjon og læringsprosesser i organisasjoner. som strategier for tilkobling til nettverk og eksterne kilder til kunnskap og innovasjon, er viktige organisatoriske faktorer. Det er et sterkt forhold, på organisasjonsnivå, mellom de økonomiske handlingene som genereres gjennom bruk av nye IKT og utviklingen av praksis og opplæring på arbeidsplassen God forvaltning av åndsverk er avgjørende for å forhindre at den blir oppløst eller spredt i organisasjonen. (Rodríguez Gómez, 2006)
HVA ER KUNNSLEDELSE?
Det kan sies at kunnskapshåndtering er en metodikk der et sett av systematiske prosesser er inkludert, som er:
- Identifisering og fangst av organisasjonens intellektuelle kapital Behandling, utvikling og deling av kunnskap Bruk av ervervet kunnskap
De foregående systematiske prosessene utføres med en spesifikk funksjon, som er å kunne gi en riktig orientering til selskapenes menneskelige kapital for å ha en best mulig organisatorisk og personlig utvikling, som det vil være mulig å ha korte, mellomstore og lange fordeler med. begrep, hvor man kan se at man har et konkurransefortrinn med hensyn til markedskonkurranser, fordi kunnskapen som genereres kan gi opphav til å kjenne til og utvikle nye teknikker og muligheter som ikke tidligere ble tatt i betraktning for å oppnå både selskapets og personalets mål.
NØKler SOM MÅTT KJØPES TIL REGNSKAP FOR ET KUNNSKAPSLEDELSESPROGRAM FOR å være vellykket
For implementering av et program som kunnskapen som alle medlemmene av en organisasjon tilegner seg, skal administreres å være levedyktig og bære frukt, må noen generelle aspekter tas i betraktning, alt fra handlinger som må utføres av de øverste lederne opp til hvordan overføringen av den innhentede kunnskapen skal utføres, ifølge Yadira Nieves Lahaba og Magda León Santos i en publikasjon publisert i 2001 i ACIMED-magasinet, oppgir de at nøklene som må følges for at ledelsen skal være produktiv kunnskap er følgende:
- Alle handlingene som må utføres med tanke på kunnskapsstyring, må samsvare med strategiene som selskapet har. Det må utføres en studie der organisasjonens aktiviteter blir analysert for å kunne konsentrere all mulig innsats i generering av konkurransefortrinn Det er nødvendig å utføre de nødvendige oppgavene for å kunne transformere all kunnskap som er tilegnet fra en implisitt til eksplisitt måte. Det må bekreftes at hvis informasjonen som allerede er samlet inn, lagret og hentet virkelig gir verdi til Å ha vissheten om det valgte verktøyet for lagring og innhenting av informasjon er det ideelle. Alle nødvendige oppgaver må utføres for å overføre all innsamlet kunnskap på en mest mulig effektiv måte.Forsikre deg om at toppledere støtter initiativene som er tatt, slik at kunnskapsledelse har et godt resultat etter implementering av valgt prosess.
Alle disse punktene som er nevnt, vil være til nytte for alle medlemmer av organisasjonen å få en bedre læring av miljøet de har sitt arbeid i, noe som vil hjelpe selskapet slik at alle arbeidere kan tilpasse seg på en bedre måte til endringene som skjer. de kan vekke mens de utfører de forskjellige daglige oppgavene som de må utføre.
KUNNSKAPSLEDELSEMODELLER
Det er flere modeller som kan brukes til kunnskapshåndtering i organisasjoner, men det er to som er mest bemerkelsesverdige i henhold til deres egenskaper, som er følgende:
Gopal & Gagnon-modell (1995)
Denne delte modellen er delt inn i tre grunnleggende deler som er:
- Kunnskapsstyring Informasjonsledelse Læringsledelse
I denne modellen er hovedfunksjonen å kunne transformere taktisk kunnskap (som som hovedtrekk har det individuelle og intuitive vesenet, så vel som kan påvirkes av ulike mentale modeller så vel som religionen de bekjenner, blant annet), til eksplisitte, formell og systematisk; noe som vil gi en direkte fordel å kunne være lettere å kommunisere og dele med arbeiderne i organisasjonen. Denne syklusen består av en serie på tre trinn:
- Kunnskapsforvaltning. Dette stadiet består av samordning av kunnskap og oppdagelsen av intellektuell kapital i organisasjonen, som har som mål å kunne bestemme hva som er den nåværende situasjonen for organisasjonens intellektuelle kapital og dermed kunne referere til hvor den er ønsker å komme dit Informasjonshåndtering. Denne fasen ser på oppgaven med å samle all informasjon, når informasjonen allerede er samlet, blir oppgaven med å analysere og feilsøke informasjonen som ikke inneholder det som blir søkt utført i samsvar med de kvalitetsparametere som ble søkt som ble etablert innen første trinn Læringsledelse. Når de forrige faser der informasjonsinnsamling og foreningsprosesser måtte ha blitt utført,Det utføres en prosess der alt oppnådd tidligere blir omdannet til taktisk kunnskap som har som funksjon å kunne gi forslag og læringsprototyper, på samme måte som det blir søkt å kunne kvantifisere den, slik at kunnskapen og informasjonen på denne måten kan knyttes til læringsegenskapene til bedriftskulturen, noe som vil føre til en følelse av kontinuerlig forbedring.noe som vil føre til en følelse av kontinuerlig forbedring.noe som vil føre til en følelse av kontinuerlig forbedring.
Nonaka-modell (1991)
I henhold til modellen til Nonaka og Takeuchi (1995) er det fire former for kunnskapskonvertering som oppstår når taktisk og eksplisitt kunnskap interagerer, en dynamisk prosess som gjør at kunnskapsskaping utvikles gjennom en kontinuerlig og kumulativ syklus av generasjon, kodifisering og overføring av kunnskap, den såkalte kunnskapsskapingsspiralen ”(Rodríguez Andino, García Colina, Pérez Hernández, & Castillo Maza, 2009) som presenteres nedenfor.
Fig. 1.1 Knowledge Spiral (Nonaka & Takeuchi, 1995)
Kunnskapspiral
KONKLUSJONER
Gjennom implementering av kunnskapsstyring i forretningsorganisasjoner kan en rekke fordeler oppnås, så lenge metodene som brukes for kunnskapshåndtering følges til punkt og prikke og er fastsatt med tanke på mål, politikk, verdier og kultur for organisasjonen, siden den vil være i stand til å gi visse konkurransefortrinn til selskaper gjennom kunnskap om forskjellige aspekter som var ukjent for selskaper, på samme måte som andre metoder kan brukes til å utfylle kunnskapshåndtering som f.eks. gruvedrift.
REFERANSER
- Davenport, T., & Prusak, L. (1998). Arbeidskunnskap: hvordan organisasjoner styrer det de vet. Boston: Harvard Business School Press. Snows Lahaba, Y., & León Santos, M. (2001). Kunnskapsstyring: et nytt perspektiv i ledelsen av organisasjoner. ACIMED, 9 (86). Nonaka, I., & Takeuchi, H. (1995). Kunnskapsselskapet. Hvordan japanske selskaper skaper innovasjonsdynamikken. New York: Oxford University Press. Quinn, J., Anderson, P., & Finkelstein, S. (2003). Ledelsen av det profesjonelle intellektet: å gjøre det beste ut av det beste. Harvard Business Review. Hentet 10. april 2016, fra http://213.253.134.29/oecd/pdfs/browseit/9603021E.pdf Rodríguez Andino, M., García Colina, F., Pérez Hernández, MA, & Castillo Maza, JV (2009). KUNNSKAPSFORVALTNING,STRATEGISK FAKTOR FOR UTVIKLING. Hentet 12. april 2016, fra http://sisbib.unmsm.edu.pe/bibvirtual/publicaciones/administracion/v12_n23/pdf/02v13n23.pdRodríguez Gómez, D. (2006). Modeller for å skape og styre kunnskap: en teoretisk tilnærming. Barcelona: Autonome universitetet i Barcelona.
TAKK
Jeg vil takke på en veldig spesiell måte emnet Fundamentals of Administrative Engineering of the Master in Administrative Engineering som jeg studerer ved Technological Institute of Orizaba, men hovedsakelig til min professor Dr. Fernando Aguirre y Hernandez for å oppmuntre ønsket til å undersøke og lese om forskjellige interessante temaer.
Last ned originalfilen
