Kort og langsiktig gevinstplanlegging bør omfatte forvaltningsplaner for utvidelse eller sammentrekning av anlegg, bygninger, utstyr, maskiner, større renoveringer, utskiftninger og andre lignende beslutninger som krever betydelige mengder ressurser.
investerings-kriterieneDisse typer planer utgjør budsjettet for kapitalutbetalinger som representerer store engasjementer med midler, og deres innvirkning på selskapets fremgang strekker seg over lengre perioder.
Budsjetterings- og styringsarbeid starter fra en strategisk tilnærming, starter med en analyse av organisasjonens misjon, visjon og verdier, en analyse av miljøet og en analyse av sektoren for å bestemme konkurransefortrinn og ulemper, så kan mål, strategier defineres og retningslinjer, aktiviteter planlegges deretter og ressursene fordeles i henhold til et hovedbudsjett og et kapitalutleggsbudsjett. Et viktig aspekt er ledelseskontroll for å ta nødvendige korrigeringer.
Det var flere grunner for toppledelse og mellomledere til å utvikle et kapitalutleggsbudsjett, ettersom de står overfor problemet med å bestemme mengden av midler som skal investeres, å opprettholde fasiliteter tilstrekkelig for vekst og for å oppfylle kravene til kunder og konkurranse. Tilstrekkelig planlegging og kontroll er også nødvendig for å unngå ledig driftskapasitet, overflødig investering i driftskapasitet og investering i eiendeler som vil gi en lav avkastning på investerte midler.
Det nåværende arbeidet inkluderer aspekter av retningslinjer og prosedyrer, manualer og beslutningskriterier for å evaluere investeringsforslag fra de internasjonale selskapene på 90- og 92-tallet, slik at de av åpenbare grunner ikke blir nevnt i utviklingen av emnet.
MÅL
- Skille hovedaspektene ved kapitaltilskuddsbudsjettet i et selskap. Kjenn til hvilken type beslutninger som gjelder investeringer, drift og finansiering som selskaper må ta. Definere aspektene som investeringer gjøres for. Forstå viktigheten av planlegging og kontroll av kapitaltilskudd. Skill rollen som kontrollør og økonomisjef i budsjett for investeringsutgifter. Kjenne til metodikken for å evaluere et prosjekt. Definer faktorene som tas i betraktning for anskaffelse av maskiner og utstyr. Analysere beslutningskriteriene når du evaluerer et investeringsforslag i maskiner eller utstyr
- BUDGETET AV KAPITALTILSLAG
Ledelsen må utvikle et formelt budsjett for kapitalutlegg, de viktige målene for et investerings- eller investeringsprosjektbudsjett er som følger:
- PLANLEGGER
Det tillater planlegging, tilstrekkelig visning av kapitalutlegg.
1.2 KOORDINASJON
Det gjør det mulig å koordinere kapitalutbetalingene i forhold til:
- Finansieringsbehov - Kontantbehov. Investeringer forpliktet til ulike operative aktiviteter. Salgspotensiale. Resultatpotensial. Avkastning på investeringspotensialet.
1.3 KONTROLL
Det gjør det mulig å kontrollere, føre tilsyn med mindre og større tilskudd av kapitalutgifter.
Ledelsen står overfor en serie grunnleggende beslutninger der vi finner følgende:
1.4 INVESTERINGSBESLUTNINGER
1.4.1 AKTUELLE EIENDELER:
- Kundebeholdninger m.m.
1.4.2 FASTE EIENDELER:
- Anlegg, utstyr, maskiner, gruver, brønner, kjøretøy, bygning, land, merker, patenter, etc.
1.4.3 ANDRE EIENDELER
- Langsiktige investeringer Organisasjonskostnader Forbedringer i tredjepartsegenskaper.
1.5 DRIFTSBESLUTNINGER
1.5.1 INNTEKT
- Operativ til salgs Ikke-operativ (ulike aktiviteter)
1.5.2 KOSTNADER OG UTGIFTER
- Kostnad for salg Administrasjonskostnader Salgskostnader Finansielle utgifter
1.5.3 UTILITET
- Bruttomargin Driftsmargin Netto margin
1.6 FINANSIERINGSBESLUTNINGER
1.6.1 AKTUELLE GJELD
- Leverandører Kortsiktige dokumenter Bankkreditter Akkumulerte utgifter som skal betales
1.6.2 LANGSIKTIG FORPLIKTELSER
- BondsMortgageFinansielle forpliktelser
1.6.3 KVIKT
- Kapitalinnskudd Tillegg Vanlige aksjer Fortrinnsaksjer Beholdt inntekt Donert overskudd
Finansieringen av et investeringsprosjekt (kapitalutbetaling) kan være med interne ressurser, eksterne ressurser eller blandet.
- Årsaker til å foreta kapitalinvesteringer
Begrunnelsen for å foreta kapitalutlegg er å forbedre og opprettholde selskapets samlede egenkapital og ansvar (verdi) på lang sikt.
Blant de spesifikke grunnene til investeringsprosjekter vi har:
2.1 Redusere gjeldende og prosjekterte kostnader
- Materialer til transportenergi for arbeidskraft Redusere administrasjonsutgifter m.m.
2.2 ØK SALGSVOLUM
Øke produksjonskapasiteten, enten internt eller eksternt ved å anskaffe et annet selskap.
2.3 FORBEDR KVALITETEN PÅ PRODUKTER
Legge til fasiliteter som forbedrer produktet, reduserer produksjonsfeil, eliminerer opparbeidelse, gjør det mer holdbart, funksjonelt eller praktisk og tillater forbedringer i design- og / eller produksjonsprosessen.
2.4 BESKYTTE ELLER FORSIKRE DE AKTUELLE NIVÅENE AV SALG OG OPSKAP
Legge til nye fasiliteter eller erstatte eksisterende for å oppfylle kundenes krav og miljøkrav for å forbli konkurransedyktige.
- INVESTERING I FASTE KAPITAL I ET SELSKAP
Gründeren må velge volumet av produktive faktorer han må operere med (land, arbeid, kapital, teknologi) med tanke på dets tekniske muligheter, dets kostnader og salgsprisen.
Ovennevnte innebærer flere viktige avgjørelser:
3.1 Gjør et riktig estimat av etterspørselenivået til produktene dine
Retning av en passende pris - produksjonskombinasjon til markedet.
3.2 Velg mengden av optimal kapital som du vil måtte sammenligne
Med produktiviteten til kapital og kostnadene ved å bruke den, er kostnadene for kapitalbruk det det koster selskapet å bruke kapital i en viss periode.
Hvis selskapet må be om et lån for å anskaffe en kapitalenhet (Asset), vil renten være den første komponenten av kostnaden. Hvis det er nødvendig med en produktiv faktor i dette, er eiendelen å opprettholde produktivitetsnivået. Anleggsmidler slites ut eller blir tømme over tid, vi kaller dette for avskrivninger eller uttømming (gruver - brønner), derfor er det nødvendig å erstatte den utslitte eiendelen, her utgiftene som påløper av typen renter og avskrivninger.
3.3 SPØRSMÅLET OM HVORDAN DU ELIMINERER FORSKJELLEN MELLOM DE ØNSKTE OG AKTUELLE Hovedstaden
På den ene siden innebærer det større etterspørsel etter næringene som leverer kapitalvarer eller forsinkelser i lengre leveranser. På den annen side er tilpasning av nytt utstyr vanligvis ikke en enkel oppgave, normalt er prosessen sammensatt. Rask tilpasning krever høye kostnader, så justeringen av kapitalkrav må skje gradvis.
- ADMINISTRATIV planlegging av kapitalutbetalinger (investeringsprosjekter)
Kapitalutbetalinger innebærer en permanent forpliktelse av store mengder penger, beslutningene som tas har langsiktige virkninger og på den økonomiske stabiliteten i selskapet. Av denne grunn er nøye analyser nødvendig i planleggingsfasen, en uforsiktig avgjørelse påvirker selskapet alvorlig, manglende oppmerksomhet fra toppledelsen kan føre til overdreven eller utilstrekkelig investering og forverring av konkurranseposisjonen.
4.1 UTVIKLINGEN AV LANGSIKTIG MÅL
Krever tentativ planlegging av nødvendige eller ønskede kapitaltilskudd og vurdert kontantposisjon og økonomi. Langsiktige budsjetter må utvikles i henhold til brede og foreløpige planer og retningslinjer, langsiktige planer må være fleksible og reduseres til formelle og skriftlige uttrykk. Planene er formalisert i en gevinstplan og dette definerer i hvilken grad ledere er opptatt av å gjennomføre dem. Toppledelse på dette stadiet står overfor to problemer:
- Eventuelle endringer i kapitaltilskudd som allerede pågår. Kapitalutbetalinger som skal inkluderes i den kortsiktige gevinstplanen.
Avgjørelser om disse to problemene er viktige for budsjettet for kapitalutlegg.
4.2 BUDGETET FOR KAPITALUTSKUDD
Det skal normalt inneholde to typer elementer, nemlig:
4.2.1 HOVEDPROSJEKTENE
Denne typen prosjekt består av betydelige midler som bygninger, store maskiner og anleggsområder, og innebærer bygging og utgifter for perioder som er større enn ett år. Denne typen prosjekter er planlagt i flere år før de tar en endelig beslutning.
4.2.2 MINDRE KAPITALPROSJEKTER
Det inkluderer mindre tillegg som ikke trenger å planlegges i detalj i god tid, det inkluderer kjøp av maskiner og verktøy relativt lave kostnader, små renoveringer av bygninger og forskjellige aspekter knyttet til drift. Denne typen kapitalutlegg går ikke i langsiktige planer.
- ANSVAR FOR BUDGETKAPITALUTSKUDD
Det bør etableres politikker og prosedyrer for å stimulere ideer og forslag til kapitaltilskudd. Ansvaret for slike forslag hviler imidlertid på alle ledere, inkludert divisjons- og avdelingsledere.
For større kapitalutlegg hviler ansvaret til toppledelsen, for disse forslagene bør det defineres vel definerte prosedyrer for å sikre riktig analyse og evaluering.
5.1 Hovedaspektene ved et kapitalutbetalingsprogram
- Generering av forslag Innsamling av data som er relevante for hvert forslag Evaluering av forslaget Valg av de to lovende forslagene og tildeling av prosjektbetingelser til de utvalgte Utvikling av et budsjett for kapitalutlegg Kontroll av kapitalutlegg Tilsyn og evalueringer for å overvåke faktiske resultater av kapitaltilskudd
5.2 PRosedyrene som er etablert for et utførende tiltak for å uttrykke et forslag til skriving
- En beskrivelse av forslaget Årsaker til anbefalingens relevante datakilde Fordeler og ulemper med forslaget Anbefalte datoer for dets igangsetting og avslutning
5.3 Sekvensen av et forslag
Det kan gis på følgende vilkår:
5.3.1 OPPFINNINGSFORSLAG
Formulert av drifts- eller teknisk personell på en avdeling.
5.3.2 ANALYSE AV DIVERSE ASPEKTER
Operativ, teknologisk, juridisk, kommersiell og økonomisk av instituttlederen.
5.3.3 ANALYSE OG ANBEFALINGER AV ET RÅDGIVENDE KOMITE
(Kontrollør, økonomisjef, kasserer, lovpålagt revisor, advokat, ingeniører, avdelingsledere).
I en slik analyse kan toppledelsen bestemme seg for å forlate prosjektet eller fortsette med analyse og planlegging.
Budsjettforespørsler for mindre kapitaltilskudd bør forhindre ledere fra ansvarssentre.
Berørte ledere og veiledere er ansvarlige for å estimere behov for deres spesielle drift og etterfølgende kontroll.
En sjefingeniør eller økonomiansvarlig må koordinere utviklingen av kapitalutleggsbudsjettet.
5.4 KONTROLLERENS ROLLE
I mange selskaper er kontrolleren underordnet, daglig leder er hans co-pilot, og han har autoritet over linjeledere, blant funksjonene hans er budsjetter og planlegging, finansiell regnskap, skattemessige forpliktelser til administrativ kontroll, internrevisjon, spesielle studier, kostnader og sikring av eiendeler. Kontrolløren definerer formatene slik at alle prosjekter blir presentert på samme måte for å lette studiet og godkjenningen av prosjektutvalget, styret eller daglig leder.
5.4.1 GODKJENNELSE AV mindre beløp-prosjekter
Det anbefales at denne typen utbetalinger holdes av sjefen for området for å frigjøre prosjektutvalget og toppledelsen for studien fra de som har liten relevans. Selskapet definerer minimumsbeløpet i pesos eller dollar.
5.4.2 GODKJENNING AV HOVEDPROSJEKTER
For disse større kapitalutgiftene må de godkjennes av prosjektutvalget eller styret på grunn av deres betydning for selskapets fremtid.
5.5 FINANSIELLE Lederens rolle
Dens funksjon er å fremme maksimering av verdien av selskapet i samordning med de andre funksjonelle ledelsene. Dens funksjon har å gjøre med økonomiske områder som statskasse, budsjetter, kostnadsanalyse, formulering og evaluering av prosjekter og generelt å ta beslutninger som har innvirkning på kort eller lang sikt og som påvirker selskapets økonomiske situasjon.
5.6 EKSEMPEL TIL DELEGERER BESLUTNINGSMYNDIGHET TIL KAPITALUTSKUDD
| UTBETALINGSOMRÅDE | Autoritet som tar avgjørelsen |
| Mer enn $ 200.000.000 | Styret - Budsjettutvalget |
| Mellom 100.000.000 - 200.000.000 | Konsernsjef - Kontrollør |
| Mellom 50.000.000 - 100.000.000 | Daglig leder |
| Mellom 20.000.000 - 50.000.000 | Økonomisjefen |
| Mellom 5.000.000 - 20.000.000 | Divisjonssjefen |
| Mindre enn 5.000.000 | Ledelse utpekt person |
Alt det ovennevnte må være i samsvar med selskapets retningslinjer og prosedyrer, i samsvar med aspektene beskrevet i punkt 5.1, 5.2, 5.3 og metodikk, analyse og evaluering av investeringsprosjekter.
For multinasjonale selskaper blir beløpet bestemt i dollar eller valutaen til landet til morselskapet og organisasjonsstrukturen.
Internasjonal direktør (hovedkvarter)
Internasjonal funksjonell direktør
Rådgiver for hovedkvarteret
Generaldirektør for hvert land
Funksjonelle direktører i hvert land
Direkte fra nasjonale tilknyttede selskaper
Direktør for nasjonale datterselskaper
- KONTROLL AV KAPITALUTSKUDD
Kontrollen må hvile på riktig administrativ planlegging som begrenser utlegg til økonomisk forsvarlige tillegg.
6.1 KONTROLL AV STORE KAPITALUTSETNINGER
Det er nødvendig å ha et sentralt system som indikerer for lederne fremdriften, kostnadene og statusen for tillegg gjennom året.
6.1.1 KONTROLLENS FØRSTE ASPEKT
Inkluderer den spesifikke formelle autorisasjonen til å starte prosjektet, inkludert tildeling av midler. Vanlig praksis er å gi endelig godkjenning på skjemaer om forespørsel om kapitalutbetaling.
6.1.2 Den andre fasen av kontrollen av kapitalutbetalinger
Det har å gjøre med oppsamling av data om kostnader, arbeidsfremdrift, akkumulerte utbetalinger.
Det skal utarbeides en utbetalingsstatusrapport for hvert prosjekt med korte, ukentlige eller månedlige intervaller.
6.1.3 DEN PERIODISKE KONTROLLRAPPORTEN
Må inneholde:
6.1.3.1 KOSTNADER
- Budsjettert beløp utbetalinger til dags dato Ventende forpliktelser Beløp ikke utbetalt i henhold til budsjett Estimerte kostnader for å fullføre prosjektet Beregnet høyere eller lavere utbetalinger for å fullføre prosjektet
6.1.3.2 Utviklingsrapport
- Inneholder startdato Opprinnelig planlagt fullføringsdato Estimert antall dager som trengs for å fullføre prosjektet Estimert fullføringsdato Prosentdel fullført til dags dato med tanke på tid Prosentdel utført til dags i forhold til kostnader.
6.1.3.4 KOMMENTARER FOR HØY LEDELSE
- Arbeidets kvalitet Uforutsette omstendigheter
6.1.4 OVERVÅGNING AV UTSLIPPPROSESSEN
Etter fullført prosjekt, må kostnadsregistreringer være fullført og totalkostnaden må registreres på den respektive aktivakontoen, en sluttprosjektrapport leveres til toppledelsen.
6.1.5 EXCESSIVE FUNDS
De skal ikke brukes til å oppveie budsjettoverskridelser på andre prosjekter uten formell godkjenning fra toppledelsen.
6.1.6 POST-PROSJEKTovervåking
Noen selskaper gjør regelmessige studier etter gjennomføring av et større prosjekt for å se om det gir de forventede resultatene. Denne studien gjør det mulig å bekrefte tilstrekkelig med den opprinnelige analysen og ha informasjon for fremtidige beslutninger.
6.2 KONTROLL AV UTROLIGE KAPITALUTSETNINGER
Mindre kapitaltilskudd vurderes i en tildeling for hvert ansvarssenter.
Lederen for hvert senter skal ha myndighet til å gi endelig autorisasjon for de bestemte utbetalingene han trenger. Du må ha et kontantnivå som du kan autorisere innenfor en budsjettfordeling.
6.2.1 AKKUMULERING AV VIRKELIGE UTSLUTNINGER PÅ ANSVARKONTRAKT
Deretter sammenlignes to faktiske resultater med de budsjetterte.
6.2.2 RESULTATERAPPORT AV HVER ANSVARSENTRUM
Du må angi variasjonene og de ubetalte saldoen.
6.3 DEN VIKTIGE PROJEKTKONTROLLHÅNDBOK
Store prosjekter bør ha en manual som skal gi ingeniør-, kontroller-, regnskaps- og styringsavdelinger den informasjonen som er nødvendig for å kontrollere utbetalinger av prosjektet.
Manualen representerer et sett med data knyttet til alle individuelle investeringsprosjekter. Manualen skal inneholde følgende informasjon.
- Investeringsprosjekt Godkjent Forespørsel Budsjett for kontroll Oppdatert kapital- og utgiftsstatusrapporter Direkte kostnader, faste kostnader og oppstartsdata for hver søknad Rapport om finansiell stilling Utdrag fra ukentlige ingeniørnotater Gantt-diagrammer Oversikt over spesielle metoder som skal brukes for å kontrollere utførelsen av den prosjekterte investeringen
6.4 GENERELLE ASPEKTER FOR GOD KONTROLL AV KAPITALUTSKUDD
- Kapitalprogramplanlegging Kalender Autorisasjon Kalender Trykt prosjektforespørselsskjema Økonomisk vurdering av investeringsprosjekter Prosjekterte investeringsfaser Ark Kapitalstatus og utgiftsrapport Økonomisk stilling Rapport Kondensert Månedlig rapport Kvartalsgodkjenningsrapport Fondets utvinning Statusrapport
- METODOLOGI FOR ANALYSE OG EVALUERING AV ET INVESTERINGSPROSJEKT
7.1 BESTEMMELSE AV HVER AV INVESTERINGSPROSJEKTENE SOM HAR
Dette innebærer å bestemme investeringen, kontantstrømmene, prosjektets brukstid, bergingsverdien og all kvalitativ informasjon som er nødvendig for analysen.
7.2 Beregne kostnadene for vektet kapital
Det består i å bestemme hvor mye selskapet i gjennomsnitt koster for hver peso det håndterer. Dette er minimum avkastning akseptabelt av selskapet, det er nyttig for den kvalitative evalueringen av prosjektet.
7.3 KVANTITATIV ANALYSE
Hver av prosjektene blir analysert ved bruk av kvantitative metoder, en matrise blir utarbeidet som syntetiserer hver av metodene og lar prosjekter velges i henhold til deres betydning.
7.4 UTVALG AV PROSJEKTER
Det tas hensyn til ytelsen det genererer, risikoen, det haster og behovet for å gjennomføre det.
7.5 OVERVÅKNING AV PROSJEKTER
Når prosjektet er valgt, foretas en kontroll for å overvåke det og overvåke at de forventede fordelene oppnås som planlagt. Ellers blir nødvendige korrigeringer foretatt.
- FAKTORER SOM SKAL FØRES I REGNSKAP FOR KJØP AV UTSTYR OG / ELLER MASKINERI
Når det er tid for å bestemme seg for kjøp av utstyr og maskiner, må det tas hensyn til en rekke faktorer som påvirker valget, det er nødvendig å gjøre en sammenligning av det forskjellige utstyret og utarbeide beregningene som er nødvendige og nyttige i senere stadier.
Informasjonen som er nødvendig for denne typen investeringsbeslutninger er følgende:
8.1 NØDVENDIGE LEVERANDØRER
For tilbud noteres prisene på varene til den første investeringen, spesifikasjonene og dimensjonene brukes til distribusjonen i anlegget.
Kapasiteten avhenger av antall maskiner som skal kjøpes for å balansere linjene, slik at materialene og prosessen flyter kontinuerlig.
8.2 ARBEIDET
Det er nyttig å beregne kostnadene og nivået på trening du trenger å ha.
8.3 VEDLIKEHOLDSKOSTNADER
De hjelper oss med å beregne årlige vedlikeholdskostnader.
8.4 FORBRUK AV ELEKTRISK ENERGI
Det lar oss beregne kostnadene for dette.
8.5 DEN YTTERLIGERE ELLER SPESIELLE Nødvendige INFRASTRUKTUREN
Det kreves i visse tilfeller, for eksempel høy elektrisk spenning, det er nødvendig å skaffe den fordi den øker verdien på den første investeringen.
8.6 AUXILIARUTSTYRET FOR MASKINER
Konferanser trykkluft, varmt eller kaldt vann, utstyr som trenger klimaanlegg for å gi dette utstyret er utenfor hovedprisen, investeringene og plassbehovene økes.
8.7 KOSTNADSKOSTNADER OG FORSIKRING
Sjekk om de er inkludert i den opprinnelige prisen, eller om de må betales separat og hvor mye de beløp.
8.8 INSTALLASJONSKOSTNADER OG OPPSTART
Sjekk om de er inkludert eller ikke i den opprinnelige kostnaden, og hvor mye det er.
8.9 EKSISTERING AV REFRAKSJONER I LANDET
Spesielt for avansert teknologiutstyr hvis brytninger bare kan fås importert, hvis det er problemer med å skaffe eller importere valuta, slik at utstyret kan stoppes i tilfelle feil. Det er nødvendig å gi denne situasjonen.
- FAKTORER SOM SKAL FØRES I REGNSKAP NÅR TEGNINGSBESLUTNINGER FOR Å godkjenne kapitalutbetalinger
9.1 NØDDER
Det haster med driftsmessige behov kan hindre omfattende analyser, søke etter forsyningskilder osv., For eksempel hvis utstyret er skadet eller fungerer som det skal, og er praktisk talt uopprettelig, stopper fremdriften av driften med tap av tid, kostnader, forsinkelser eller manglende overholdelse. til klientene, derfor haster kreftene til å velge utstyr til maskinen som de gir oss først.
9.2 REPARASJONER
Tilgjengeligheten til reservedeler og vedlikeholdseksperter er viktig. Det er derfor utenlandsk utstyr ofte kastes som et praktisk alternativ i møte med reparasjonsproblemer eller spesialiserte servicesentre.
9.3 KREDITT
Noen tilbydere er rause når det gjelder sammenligning med andre, dette er en avgjørende faktor for mange selskaper.
9.4 IKKEøkonomiske hensyn
Sosiale hensyn angående lokale leverandører og ikke-økonomiske preferanser.
9.5 INVESTERINGSVERDI
9.5.1 TILLEGG TIL MINDRE KAPITAL
De diskuteres ikke så detaljert som de er nødvendige i pågående operasjoner, de inneholder varierte og nødvendige detaljer om ansvarssentrene. De planlegges, evalueres og kontrolleres bedre gjennom åpne oppdrag for kostnadskontroll.
9.5.2 DE VIKTIGSTE KAPITALTILSLAG
Demandan un analisis especial, evaluación administrativa y juicio. Su evaluación económica debe deshacerse en el proceso de toma de decisiones.
Entre los enfoques para su evaluación se encuentran los siguientes:
- Método de reembolso o recuperaciónMétodos de la tasa promedio de retorno
Retorno promedio sobre la inversión
Retorno promedio sobre la inversión promedio
- Métodos del flujo de efectivo descontado
Valor actual neto
Tasa interna de retorno
1.5.3 EJEMPLO PARA EVALUAR UNA INVERSION EN MAQUINARIA
Se necesita adquirir una maquinaria por valor de US $ 110.000 como una adición de capital de un proceso de fabricación de zapatos para hombre.
La informacion estimada es la siguiente:
Costo de la máquina US $ 110.000
Vida Util 10 años
Ingresos Anuales Promedio US $ 86.770
Gastos Anuales Promedio 20.385
Depreciación 110.000
Gastos Anuales 30.000
Impuestos 35%
SOLUCION
INGRESOS DE EFECTIVO
Ventas 86.770
– Costos 30.000
– Gastos 20.385
– Depreciación 11.000
_________
Utilidad Antes de Impuesto 25.385
– Impuestos 8.885
_________
Utilidad Neta 16.500
+ Depreciación 11.000
__________
Ingresos de Efectivo 27.500
27.5 00 27.500 27.500 27.500 27.500 27.500 27.5 00 27.500 27.500 27.500
US $ 110.000
9.5.3.1 POR EL METODO DE REEMBOLSO O RECUPERACION
Desembolso de la Inversión
R A = __________________________
Ingresos Anuales de Efectivo
110.000
R A = __________________________ = 4 Años
27.500
Este método no tiene en cuenta el valor del dinero en el tiempo, ni distingue entre alternativas que tienen diferente vida económica
Este método es útil cuando:
- La precisión no es crucialHay que realizar un gran número de propuestas en forma preliminarEl efectivo y el crédito son críticosEl riesgo es alto o los potenciales futuros son difíciles de calcular después del periodo de recuperaciónAyuda a evaluar la liquidez, mientras más rápido se recupera la inversión, menos se sufre la liquidez de la empresaDa una idea de la magnitud del riesgo a mayor periodo mayor riesgo y viceversa
9.5.3.2 POR EL METODO DE RETORNO PROMEDIO DE LA INVERSION
Ingresos Anuales o Ahorro de Costos
R P I = _________________________________
Desembolso Neto de la Inversión
27.500
R P I = __________
110.000
Este método tiene las mismas desventajas que el del periodo de recuperación o reembolso.
9.5.3.3 POR EL METODO DE RETORNO DE INVERSION PROMEDIA
Ingresos Anuales de Efectivo o ahorro de costos
R A = ________________________________________
Desembolso Neto de Inversión / 2
27.500
R A = __________________________ = 0.5 = 50%
110.000 / 2
Este método supone que cada ingreso anual de efectivo recupera parte proporcional de la inversión y exagera la tasa de retorno.
Tiene las mismas desventajas de los anteriores.
9.5.3.4 POR EL METODO DE FLUJO DE EFECTIVO DESCONTADO
–n
1 – (i + 1)
V P = A -------
i
-10
1 – (1.09)
V P = 27.500 -------- – 110.000
0.09
V P = 176.486 – 110.000 = 66.486
En este caso es conveniente realizar la inversión en maquinaria porque el V P es mayor que cero (POSITIVO), generando US $ 66.486 que se podría repartir entre los accionistas si aprueban el proyecto y se pone en marcha.
Este método tiene como ventajas que tiene en cuenta al valor del dinero en el tiempo, al seleccionar un proyecto se escoge el que da mayor valor presente neto, pero se requiere conocer la tasa de descuento o costo de capital para su evaluación.
9.5.3.5 POR EL METODO DE LA TASA INTERNA DE RETORNO
Consiste en encontrar una tasa que aplicada a los ingresos futuros hará que la suma descontada se iguale a los egresos, es decir que el V P N sea igual a cero
Como no puede calcularse directamente hay que determinarle por ensayo y error.
V P N (10%) = 58.975
V P N (21%) = 14.871
V P N (22%) = – 211.24
La T I R se encuentra entre el 21% y 22%
| TASAS | V P N | % | AJUSTE | T I R |
| 21% | 1487.1 | 87.57 | 0.8757 | 21.87% |
| 22% | -211.24 | 12.43 | 0.1243 | 21.87% |
| 1% | 1698.34 | 100% | 1 |
En este caso el proyecto de inversión en la maquinaria genera un T I R del 21.87% que es suponer el costo de oportunidad del 9% por lo tanto el proyecto se debe efectuar.
9.6 EJEMPLO PARA LA ADQUISION DE EQUIPOS POR EL METODO DE COSTO ANUAL EQUIVALENTE
Una compañía de contratistas de empaques de productos en polvo realiza un proceso manual que le cuesta $170.000.000 al año incluido materiales, salarios, prestaciones y costos indirectos
Para modernizar y actualizarse a las nuevas tecnologías y competitividad del sector tiene las siguientes alternativas
- Adquirir un equipo dosificados para envasado por $ 300.000.000 que le ocasiona costos fijos $65.000.000, pero además debera cancelar $ 35.000.000 anualmente por consumo de energía eléctrica, mantenimiento y seguros. No se contempla valor de salvamento.Adquirir un equipo automatizado por $ 500.000.000 que le ocasiona costos y gastos anuales por valor de $ 70.000.000, que creciendo a razón de $6.000.000 anuales, al valor de salvamento es de $ 80.000.000.
La vida útil de ambos equipos es de 10 años y la tasa de oportunidad es del 15%
Qué alternativa es mas aconsejable para esta empresa?
SOLUCIÓN
En la actualidad expresada en miles
PROPUESTA 1 EXPRESADO EN MILES
170.000 170.000 170.000 170.000 170.000 170.000 170.000 170.000 170.000 170.000
C A E = 170.000 Costo Anual Equivalente
PROPUESTA 1 EXPRESADA EN MILES
100.000 100.000 100.000 100.000 100.000 100.000 100.000 100.000 100.000 100.000
300.000
i = 0. 15
0.15
C A E = 300.000 -------- + 100.
-10
1 – (1.15)
C A E = 159.775
PROPUESTA 2 EXPRESADA EN MILES
80.000
70000 76000 82000 88000 94000 100000 106000 112000 118000 124000
500.000
0.15 10
C A E = 500.000 ------ + 70.000 + 6000 1/0.15 – 10/ (1.15) -1
-10
1 – (1.15)
0.15
– 80.000 -------
10
- – 1
C A E = 99.626 + 89.168 – 3940 = 184.854
C A E = 184.854
RESUMEN DE ALTERNATIVAS
| PROPUESTA | C A E |
| Actual | 170000 |
| Proyecto 1 | 159775 |
| proyecto 2 | 184854 |
La mejor inversión para esta empresa es el proyecto 1 porque su C A E de 159.775 es menor que las otras alternativas.
El método del costo anual equivalente consiste en distribuir el costo de la inversión en los diferentes años que dura el proyecto, se compara cada año al C A E con el flujo positivo que genera el proyecto.
Si tenemos un proyecto de inversión que cuesta $ 600.000.000 y los flujos que va a generar durante los 4 años de su vida útil son de $ 300.000.000. Evaluar el proyecto por el C A E si la tasa de descuentos es del 30%.
SOLUCION EXPRESADA EN MILES
C A E C A E C A E C A E
600.000 = ------ + ------ + ------ + -----
(1.3) (1.3) (1.3) (1.3)
600.000
C A E = --------------------
(1.3) + (1.3) + (1.3) + (1.3)
600.000
C A E = -------- = 276.924
2,166
Comparación con los flujos positivos del proyecto
300.000 – 276.924 = 23.076
Por lo tanto el proyecto se paga por si mismo.
CONCLUSIONES
- La presentación del capital es un proceso de evaluación y selección de las inversiones que contribuyen a maximizar el beneficio de los propietarios de una organización empresarial. Mediante las decisiones tomadas para la inversión en activos corrientes, activos fijos u otros activos se logran reducir costos, aumentar los volúmenes de ventas, mejorar la calidad de los productos y defender o aumentar los niveles de utilidad de la empresa.El proceso de presupuesto de capital se concibe como una interrelación de etapas así:
- PRESENTACION DE LOS PLANES O PROYECTOS: De gastos de capital por personas de diferente nivel de la organización para lograr un flujo de ideas que resultan ahorros de costos, incremento de la productividad y aprovechamiento de oportunidades del entorno.EL ANALISIS DE LOS DESEMBOLSOS: De capital se hacen para determinar la conveniencia de acuerdo con los objetivos generales de la empresa y evaluar su rentabilidad.LA TOMA DE DECISIONES DE LOS DESEMBOLSOS DE CAPITAL DE ACUERDO CON SU CUANTIA DETERMINA EL NIVEL DE LA ORGANIZACIÓN EN QUE LA DECISION SE TOMA: Generalmente el consejo directivo o la junta directiva aprueban los proyectos que requieren desembolsos importantes mientras que los proyectos de menor cuantía se delegan a niveles inferiores.LA APLICACIÓN: Aprobado y financiado al plan propuesto se realizan los desembolsos mayores se requiere un control mas estricto.LA REVISION O CONTROL: Se hace en la etapa de aplicación, revisando los resultados en la fase de operaciones, la comparación de costos y beneficios reales con los esperados es de vital importancia para hacer ajustes; reducir costos, incrementar beneficios y hacer los cambios necesarios.
- La evaluación de una propuesta de inversión se hace mejor con los métodos que tienen en cuenta al valor de dinero en tiempo como el VPN el CAE y la TIR. Los métodos como el periodo de recuperación y los de retorno de la inversión son mas contables y no tiene en cuenta el valor del dinero en el tiempo.
ADQUISICION DE EMPRESAS
OBJETIVOS
- Conocer la forma como se negocia una empresaAnalizar los procedimientos empleados para determinar el valor de una empresaDistinguir las formas como las empresas se combinan para su crecimientoDeterminar el procedimiento a seguir antes de comprar una empresaConocer los aspectos a investigar antes de adquirir una firmaDistinguir las formas de crecimiento de una organización
INTRODUCCION
Una empresa internamente crece mediante la expansión de sus activos o de su fuerza de ventas con incremento de su fuerza de ventas ya sea con sus actuales y nuevos productos en sus mercados actuales y nuevos productos en sus mercados actuales o conquistando otros.
El crecimiento externo de una empresa se da mediante la adquisición parcial o total de otras empresas en marcha y que le brindan una ventaja estratégica, en esta etapa se requiere una valoración de la empresa para tomar una decision bien fundamentada.
Para valorar una empresa existen diferentes metodologías y las principales son:
- El valor en librosEl valor ajustado en librosEl valor de reemplazoEl valor en bolsaEl valor relacion precio / utilidadEl valor según transacciones comparablesEl valor presente del flujo de utilidadesEl valor presente del flujo de efectivoEl valor presente del flujo de caja libre
El crecimiento externo se da por tres esquemas:
- CONSOLIDACIONES: Cuando dos empresas se unen para crear una sola, ejemplo Burrough y Sperry para crear la UNISYS, Comfenalco Palmira y Comnindustria para crear Comfaunion.FUSIONES: Cuando una empresa adquiere otra, y la fusiona, el adquiriente continua y la adquirida desaparece como empresa independiente, ejemplo el Banco Santander y el Comercial Antioqueño y el Banco de Bogotá con el Banco del ComercioEL CRECIMIENTO POR CONGLOMERADOS: Se adquiere parte de una o de varias empresas, participando en el capital social de cada una de ellas, ejemplo de estos don el grupo Ardila Lule, Grupo Santodomingo, el Sindicato Antioqueño, el Grupo Aral.
En el caso de las fusiones se dan efectos sinérgicos en cuanto a economía de escala y complementacion, estrategias de integración vertical (Mercados), proveedores o estrategias de integración horizontal se dan por mayor control del mercado y complemento de actividades, también encontramos beneficios fiscales, mejor liquidez y estructura financiera y motivaciones de poder.
En el caso de conglomerados se da una piramidacion del capital (Matriz, Filial y Subsidiaria) el central de grupo lo hace la matriz a través de 2 o 3 y estas controlan el resto de las empresas y diversifica el riesgo de las inversiones.
CRITERIOS PARA VALORAR UNA EMPRESA
¿CUÁNTO VALE UNA EMPRESA?
- LA PRIMERA SITUACION ES EL CALCULAR EL VALOR DE SUS ACTIVOS Y SUS PASIVOS, EL PATRIMONIO O SU VALOR INTRINSICO
Por este método es una pésima estimación de lo que la empresa valdría por los siguientes aspectos.
- Una empresa puede tener equipos de mucho valor en pesos, pero ante una innovación tecnológica que los deje obsoleto, estos pierden valor comercial, tal es el caso de los computadores, software, equipos de laboratorio, maquinarias y en general activos que ese relacionan con tecnología de punta como los de siderúrgicas, editoriales, ingenios, laboratorios de medición, telefonía, ayuda diagnósticos en medicina. La competencia extranjera y las innovaciones generadas por la globalización, hacen que no sean muy competitivas.Limitación en el suministro de materias primas utilizadas debido a una regulación de control ambiental que restrinja su uso, o limiten su explotación.Las cifras mostradas en contabilidad son históricas y la inflación las desborda. Si estas se ajustan para tener en cuanta el efecto de la inflación y se examina, la capacidad de la empresa para generar efectivo como única determinante de su valor, esta mal medida por el valor de sus activos netos, ejemplo de esta son las acerías Norteamericanas quedaron valiendo poco frente a las japonesas por que las superan en tecnología, las fabricas de telex quedaron atrás frente a las maquinas fasciles, las enciclopedias y libros tradicionales tienen una seria amenaza frente a los que vienen en C D y los que puedan bajar por Internet.
Veamos un ejemplo con el balance de una empresa industrial
Cia. Industrial S.A.
BALANCE GENERAL
A Diciembre 31 En miles de $
| ACTIVOS | 2001 | 2002 | ||||
| Activos Corriente | ||||||
| Disponible | 480000 | 450000 | ||||
| Inversiones Temporales | 240000 | 210000 | ||||
| Clientes | 1200000 | 990000 | ||||
| Inventarios | 1566000 | 2493000 | ||||
| Total Activos Corriente | 3486000 | 4149000 | ||||
| Propiedad, Planta y Equipos | ||||||
| Terreno | 1000000 | 1000000 | ||||
| Edificios | 4000000 | 4100000 | ||||
| Maquinaria y Equipo | 2000000 | 2500000 | ||||
| Equipo de Computo y Comunicación | 1550000 | 500000 | ||||
| Total Propiedad y Planta | 8550000 | 8100000 | ||||
| Total Activo | 12036000 | 12049000 | ||||
| PASIVO | ||||||
| Pasivo Corriente | ||||||
| Obligaciones Financieras | 480000 | 390000 | ||||
| Proveedores | 1470000 | 1710000 | ||||
| Total Pasivo Corriente | 1950000 | 2100000 | ||||
| Pasivo a largo Plazo | ||||||
| Cesantias Consolidadas | 180000 | 150000 | ||||
| Bonos por Pagar (2005) | 4800000 | 4500000 | ||||
| Total Pasivos a Largo Plazo | 4980000 | 4650000 | ||||
| Total Pasivos | 6930000 | 6750000 | ||||
| PATRIMONIO | ||||||
| Acciones | 2000000 | 2000000 | ||||
| Utilidades Retenidad | 3106000 | 3299000 | ||||
| Total Patrimonio | 5106000 | 5299000 | ||||
| Passiv og arv | 12036000 | 12249000 | ||||
| EGENKAPITAL = EIENDELER - FORPLIKTELSER | ||||||
| 2001 | 5106000 = 12036000 - 6930000 | |||||
| 2002 | 5499000 = 12249000 - 6750000 | |||||
Hvis vi ønsket å kjøpe dette selskapet, kunne vi ikke si at det i 2001 var verdt 5 106 000 dollar og i 2002 5,499 000 dollar av sin egenverdi av følgende grunner:
- No sabemos como estan tecnológicamente sus maquinarias y equipos por valor de $ 2.000.000 y $ 2.500.000 millones, lo mismo que sus equipos de comunicación por valor de $1.550.000 y $ 500.000 millones.Tampoco sabemos que grado de modernismo y que tipo de estructura tiene el edificio.El balance no muestra los ajustes por inflación de los activos que requieran ajuste para mostrar cifras mas reales.Da la cartera y los inventarios no sabemos que tan depurados estan, es probable toda la cartera?, que tanta deudas malas hay? Hay inventarios obsoletosNo sabemos que restricciones ambientales en cuanto a uso de materias primas tiene la compañía o si utiliza materias primas no renovables (Agotables) que no permitan su continuidad en el mediano o largo plazo.Desconocemos como esta la compañía en su sector industrial, si es líder en su mercado o que posicion ocupa ni como está frente a sus competidores extranjeros, si hay barreras de entrada o de salida ni que poder de negociación tiene sus clientes o proveedores.Supongamos que la empresa obtuvo una utilidad de $ 193.000.000 en el 2002 por las ventas de 3 productos (A $ 4.000.000.000, B $ 3.000.000.000 y C $ 2.200.000.000) que se reflejaron al aumento del patrimonio. Hasta donde el valor del patrimonio influye en el futuro de la empresa.Otro aspecto es el ciclo de vida de cada uno de sus productos, desconocemos si los productos A, B y C estan en su etapa de introducción (por sus cifras de ventas ya la pasaron), crecimiento, madurez y obsolencia, para determinar si invertir en este proceso es conveniente.
- MARKEDSVERDI ER EN ANNEN VEI Å MÅLE HVOR MYE SELSKAP ER VERDT.
Børsene oppfatter verdien av aksjene, gjennom informasjon fra pressepublikasjoner, spesialiserte magasiner, økonomiske rapporter. I mange underutviklede land foretar ikke børsene en fullstendig verdsettelse av selskapene, fordi de manipulerer verdsettelsen av aksjene for skatteformål.
Hvis vi ser på aksjekursen 30. mai 2002, finner vi:
| Pris | Pris | Variasjon | Pris | Pris | ||
| Virksomhet | Tidligere | Lukking | $ | $ | Maksimum | Minimum |
| Tobakk | 2570 | 2548 | -22 | 0,86 | 2550 | 2547 |
| Bancolombia | 1500 | 1520 | tjue | 1,33 | 1520 | 1505 |
| Bayern verdipapirer | 183 | 182 | -en | -0,55 | 185 | 182 |
| Suksess | 3350 | 3350 | xxx | xxx | 3350 | 3301 |
| GARANTI | 150 | 150 | xxx | xxx | 150 | 147 |
| vever | 74.9 | 74.9 | xxx | xxx | 74.9 | 74.9 |
Hvis vi ønsket å investere, måtte vi kjenne til inntjeningen til hvert av disse selskapene, deres inntjening per aksje (EPS), graden av økonomisk gearing og miljøaspektene som får aksjekursen til å svinge i markedet.
- MÅLINGEN AV PRIS / OVERSIKTSFORHOLD
Denne metoden fastsatt til verdien av aksjen som et multiplum av utbyttet, brukes i USA kalles prisnivåforholdet (P / E) og svinger lunefullt mellom 7 og 16, denne metoden ignorerer hvis investeringer i løpet av perioden ble gjort De vil påvirke høyere fortjeneste i løpet av den påfølgende perioden, i tillegg til variablene til multiplene.
Et lignende, men mer logisk mål oppnås ved ligningen VA = (D / i) + g
Hvor VA = aksjeverdi
D = Estimert utbytte
I = VPN-diskonteringsrente
G = vekstrate
Med denne metoden anvender den regnskapsmessige målingen av fortjenesten diskonteringsmetoder, forutsatt at utbytte alltid gjentas ved porpetvity og er delt med en diskonteringsrente oppnådd fra nåverdien av den enhetlige serien. Den måler også forventningen om vekst i aksjekursen basert på dens historiske oppførsel.
Denne metoden erkjenner at overskuddet til aksjen er gitt av mottatt utbytte og av påskjønnelsen som sikkerhetstittelen oppnår over tid i markedet.
Regnskap er et fotografi der fortidens film blir eksponert, men det som interesserer oss er også fremtiden, av denne grunn er regnskapsføring diskreditert for ikke å tilpasse seg håndtaket av inflasjonssituasjoner, tallene kan manipuleres og tilpasses uten brudd på regnskapsprinsipper Generelt akseptert, for disse aspektene beskrevet over, har målingen av strømmen av midler tatt mye styrke, siden det lar oss se på hvor selskapet skal og spille (Simulere) med sine parametere, analysere innvirkningen på genereringen av fond.
Aksjeeiers verdsettelsesanalyse (SVA) tillater å analysere resultatet av enhver strategi for merverdien til summen investert av aksjonærene. Denne teknikken har blitt brukt til å evaluere investeringer, de er de samme diskonteringsteknikkene, netto nåverdi, intern avkastning, diskonterte strømmer, etc. Den brukes til å måle selskapet som helhet, for å erstatte utstyr.
Verdien av et selskap er summen av gjelden pluss verdien det representerer for sine aksjonærer, derfor er verdien av aksjonærene verdien av selskapet minus gjeld. Verdien av selskapet består av nåverdien av den operative kontantstrømmen pluss gjenværende verdi pluss eiendelene det for tiden eier som kan avvikles uten å påvirke firmaets driftsevne.
Flyten av driftsmidler representerer summen for å kompensere aksjonærer og kreditorer. Ser må diskonteres til nåverdi med kapitalkostnadskurs (vektet gjennomsnittlig kostnad for gjeldskostnad og forventet avkastning fra aksjonærer.
Flyten av midler er forskjellen mellom inntekter og utgifter. Det inkluderer ikke finanskostnader. Det beregnes etter skatt. De nødvendige kapitalinvesteringene må tas med. Økninger av arbeidskapital er også inkludert. Det vurderes at salg mottas i henhold til porteføljeperioden og at råvaren er anskaffet før produksjon. Det er praktisk å uttrykke strømningene i gjeldende termer (i det minste for den analyserte perioden). Du må være i samsvar med diskonteringsrenten og uttrykke den i gjeldende vilkår
Kapitalkostnaden tar hensyn til kostnadene for forpliktelsene etter skatt. Minste akseptable rente avhenger av mange faktorer, det vil være en minimumssats under hva aksjonærene ikke vil gjøre forretninger, denne satsen må være høyere enn den renten som institusjonell sparing betaler uten risiko (ellers vil folk spare og ikke investere). Aksjonærer forventer forskjellige lån fra forskjellige virksomheter med høyere forventninger til forskjellige risikoer, gjeldsnivået er en annen risikofaktor som øker ambisjonene til aksjonærene.
Beta er prosentvis forskjell mellom forventet minimumssats og satsen som investeringen kan oppnå uten risiko
- POLITIKKER OG FORDELER TIL OPPVINNENDE FORRETNINGER
Når du kjøper et annet selskap, er det som søkes å øke den lønnsomme kraften, vanligvis på lang sikt med sikte på å øke inntjeningen per aksje (EPS). Anskaffelsespolitikk bør fokusere på visse typer potensielle operasjoner. Å redusere alternativer sparer mye tid og kan unngå mange feil.
En anskaffelsespolitikk må ta hensyn til:
- Likheter med dagens operasjoner Likheter med teknikker og administrative mål Potensial for fortjeneste Størrelse på anskaffelsesprogrammet Bestemmelse av ønsket avkastning.
- EVALUERING AV POTENSIELLE OPKJENNINGER
Evaluering er et veldig viktig stadium i å ta beslutninger, fortsette forhandlinger og sette prisene som skal betales. De viktigste aspektene ved evalueringen er:
- Prognose for det fremtidige markedet Analyse av faste og variable kostnader Vurdering av selskapets stilling for å utføre disse tilnærmingene. I FINANSIELLE ASPEKTER
MÅ EVALUERES
- Fortjeneste i produktlinjen Syklisk bransje Sesongomsetning Forskjeller mellom industrigren mellom hvem som kjøper og hvem som selger Kontantstrømbudsjett Verdivurdering av anleggsmidler Tilsynsevaluering Gjennomgang av arbeidskontrakter I FORVALTINGSKAPASITET
Hvis du planlegger å beholde nåværende ledere, må du verdsette personalet du har eller vil ha
Vil ledere i det anskaffede firmaet tilpasse seg retningslinjene til selskapet som kjøper?
Er det kapasitet til å tilpasse seg utvidelsesplanene som ble implementert?
Er nepotismen utbredt?
Hvilke insentivendringer må gjøres etter oppkjøpet?
Er det ledere på andre nivå som med trening kan besette høyere nivåer?
Det er viktig å ha klare ledere etterfølgere.
- I MARKEDSASPEKTER
Ved å analysere produktlinjer, geografiske områder, er det viktig å utføre markedsundersøkelser for å bestemme volumer og priser, analysere livssyklusen til identiske produkter og evaluere konkurranse.
- Nødvendige undersøkelser
Det er nødvendig å ha flere undersøkelser før du avslutter avtalen, blant dem har vi:
- Ekstern revisjon Tittelforskning Tilstrekkelig med forsikringsdekning Regulering av byområder Tilgjengelighet av tomter, torg og betingelser Eksterne leiekontrakter, vilkår og betingelser Langsiktige kontrakter, vilkår og betingelser Søkere og registrerte varemerker og verserende søknader som skal løses Venter på rettstvist med mulige resultater Eiendomsrett over handlinger
- EKSEMPEL PÅ VERDIET FOR ET SELSKAP
- GENERELLE ASPEKTER AV FORHANDLINGEN
En gruppe investorer mottar et tilbud for et selskap på følgende vilkår:
- Selgere sikter mot 2,8 milliarder dollar}
Selskapet som selges er lav risiko
- Enhetene som er budsjettert med å selge neste år er 000 til $ 1000 C / EU Økningen i enheter som skal selges er 100 000 per år de neste 5 årene og vil stabilisere seg. Prisene vil øke med 25% per år i takt med inflasjonen. Salg samles med en måneds frist, det er ingen restanser i porteføljen. Kjøp er verdt 50% av omsetningen og bruttomargin er 50%. Det kreves en måneds varelager og leverandører gir 30 dagers frist. er i en rett linje, bokført verdi av bygninger er $ 250 millioner, maskiner $ 600 millioner, bygninger svekkes på 20 år, resten på 10 år. Inntektsskattesatsen er 30% arbeidskraft er $ 100 millioner det første året med økning på 26% per år.Administrasjonsutgifter er $ 50 millioner årlig, og andre utgifter (forskjellige) $ 20 millioner, og begge vil øke med inflasjonsindeksen. Fra tredje år er det nødvendig å lage utstyrsutskiftninger til en verdi av $ 30 millioner, til forskning og 10 millioner dollar i året er øremerket utvikling. Økningen er med inflasjonsindeksen. I gjeld er det et nylig mottatt utviklingslån på 475 millioner dollar til 30% på saldo med en løpetid på 3 år og et dødt år. Hvis det kreves ytterligere kreditt, oppnås dette til 35%. Selskapet har en uforpliktet eiendel i produksjon der kontantoverskudd på $ 200 millioner investeres og de resterende 45% trekkes fra, øker denne verdien iht. inflasjon.Det er anslått at boksen på salgstidspunktet vil ha $ 100 millioner som minimum kontantbalanse for sin virksomhet, for året etter er den $ 125 millioner og den er oppdatert med inflasjon. Resten av de genererte kontantene kan fordeles.ASPEKTER TIL Å FRE INNSKAP I VALORISERINGEN
Verdien av partnernes bidrag er lik
Verdien av selskapet i den analyserte perioden
+ Restverdien
+ Kommersiell verdi av ikke-forpliktede eiendeler i produksjon
- Kommersiell verdi av studiepoeng. SELSKAPETS VERDI I ANALYSERT PERIODE En periode på 5 år analyseres for strømmen av midler.År 6 studeres for en bedre beregning av restverdien. HVA INNHOLDER KONTANTSTRØMET
Den fysiske utviklingen i produksjonen av prisene på inntektene og kostnadene for råvarer, samlingene etter konsept for portefølje fra året før, hever en måned og inneværende år 11 måneder.
Utgiftene for kjøp av råvarer beregnes, tatt i betraktning policyen for en måneds varelager og at leverandøren gir en 30-dagers periode.
Avskrivningene som kreves ved beregning av skatt er inkludert.
Den andre delen av kontantstrømmen begynner med driftsstrømmen; Inntekt er utbetalinger for råvarer, arbeidskraft, administrasjonsutgifter og andre utgifter. Det tas ikke interesse fordi modellen evaluerer selskapet som om det hele var sitt eget (uten gjeld)
6.2.3 RABATT AV KONTANTSTRØM
Vi diskonterer kontantstrømfordelingene til selskapets kapitalkostnader på følgende måte:
- Selskapet ønsker å opprettholde en struktur
Med egenkapital 50%
Med forpliktelser 50%
- Kommersiell kreditt er 35% Skatter på 30% 35% x 77% = 24,5% Den ønskede satsen for investorer ønsker 45% etter skatt
Kostnadene for kapital (mulighet)
Det ser slik ut:
| Før | Etter | |||
| Kilde | Avgift | Avgift | Deltakelse | vektet |
| Gjeld | 35% | 24.50% | femti% | 12,25% |
| Input | 64,86% | 45.00% | femti% | 22.50% |
| 34.75% |
Rabattert strøm på 5 år
205 355 457 631 874
VPN = ---- + ---- + ---– + ---– + ----–
13475 (13475) (13475) (13475) (13475)
NPV = 152,14 + 195,51 + 186,77 + 191,39 + 196,73
VPN = 922,54
6.2.7 RESIDUELT VERDI
Selskapet kan vare i mange år (nr. 5 slik det gjøres i evalueringen av distribusjonsstrømmen) fordi ytterligere investeringer vil bli gjort i årene 3, 4, 5 og 6 for utskifting av utstyr, i tillegg til å bruke på forskning og utvikling fra år 1 til 6 for å garantere deres overlevelse, lønnsomhet.
Fra år 6 og fremover øker ikke salget (stabiliseres) og vil være i fasen av løpetiden og forbli stabilt på grunn av markedskonkurranse, derfor blir distribusjonsstrømmene ansett som de samme fra år 6, har en jevn flyt. Denne strømmen diskonteres med kapitalkostnadene, og transformerer den konstant.
1 + gjeldende rente = (1 + konstant rente) + (1 + rate for inflasjon)
1 + nåværende rate
konstant hastighet = -------------- - 1
1 + inflasjonsrate
1 + 03475
konstant hastighet = -------– - 1
1 + 0,25
13475
tc = ------ - 1 = 0,078 = 7,8% årlig
1,25
Nåverdi av reststrøm i år 6
1114
VP = ----- = 14.282.05
0,078
Nåværende verdi i år 1 av reststrømmen
14,282.05
VP = ----- = 3214,75
(1,3475)
6.2.8 KOMMERSIELL VERDI FOR GJeld
Renten 30% på saldoer og løpetiden 3 år, det er et dødt år
| ÅR 0 | ÅR 1 | ÅR 2 | ÅR 3 | ÅR 4 | |
| Kreditt | 475,00 | ||||
| Betalbar saldo | 158,33 | 158,33 | 158,33 | ||
| Kapitalabonnement | 475,00 | 475,0 | 316,67 | 158,33 | |
| Interesser | 142,50 | 142,5 | 95.00 | 47.50 | |
| Skattefradrag | 42.75 | 42.75 | 28.50 | 14.25 | |
| Full betaling | 99,75 | 258,08 | 224,83 | 191,58 |
Markedskostnaden for denne gjelden diskonteres til VPN, tar som en diskonteringsrente, den som banken belastes for å selge porteføljen, tar vi 32% som porteføljens diskonteringsrente og vi bringer NPV for år null.
99,75 258,08 224,83 191,58
VPN = ---- + ---- + ---- + ----
1,32 (1,32) (1,32) (1,32)
NPV = 75,57 + 148,12 + 97,76 + 63,10
VPN = 384,55
6.2.8 SELSKAPSVERDI
| Nåverdi med nedsatte flyt | 922,54 | |
| Restverdi | 3,214.75 | |
| Ikke-produktive eiendeler | 200 | |
| Gjeldets kommersielle verdi | -384,55 | |
| TOTAL | 3,952.74 |
| BALANSERE | ||||
| AKTUELT AKTIV | PASSIV | |||
| Tilgjengelig | 100 | Utviklingskreditt | 475 | |
| FASTE EIENDELER | HERITAGE | |||
| Bygning | 250 | Bidrag - Handlinger | 475 | |
| Maskineri | 600 | |||
| FORPLIKTELSER + KVIKT | 950 | |||
| TOTALE EIENDELER | 950 | |||
BESLUTNINGSANALYSE
Selskapet er verdt 3.952,74 millioner
Dens egenverdi 475,00 millioner
Verdi forespurt av selgere 2.800 millioner
Selskapet er mer verdt enn det eierne ber om
Forskjellen mellom de to estimerte verdiene er 1.152,74 millioner, derfor er det praktisk for potensielle kjøpere å foreta en følsomhetsanalyse for å estimere atferden i møte med variasjoner i:
- Salg, priser, kostnader Resultatmarginer, skatter Porteføljeomsetning og varelager Faste kostnader analyserer lignende transaksjoner Aksjemarkedsverdi
KONKLUSJONER
- Et selskap har en annen strategisk verdi for forskjellige investorer, for noen er det synergi, for andre er det uavhengig virksomhet, en virksomhet er god i dag og dårlig i morgen og omvendt. For å skaffe deg en virksomhet, må du gjøre en omfattende vurdering av dens egenverdi, verdi av handlingene dine i markedet, kontantstrømanalyse og sensitivitetsanalyse for å ha en bred visjon før du tar beslutningen. Før du kjøper et selskap, må du evaluere markedsaspekter, økonomiske aspekter, ledelsesevne og tidligere nødvendig forskning. Når du kjøper et selskap, inkluderer de revisjoner, juridiske undersøkelser, lovbestemmelser, kontrakter, forsikring, patenter og pågående rettstvister. Folk spiller en veldig viktig rolle i to oppkjøp, fordi selskapet er mennesker,Mange anskaffelser har mislyktes når folk skifter eller når de går av med pensjon fordi de er misfornøyde med de nye arbeidsgiverne og deres politikk.
BIBLIOGRAFI
- ARBOLEDA V Tyske prosjekter, formulering, evaluering og kontroll. Ediciones Toro, Cali 1985BACA URBINA Gabriel Prosjektevaluering. Tredje utgave. Redaksjonell Mc Graw Hill MéxicoBURBANO E Jorge Presupuesto Moderne tilnærming til planlegging og kontroll av ressursene. Andre utgave. Redaksjonell Mc Graw HillCONTRERA Marco Elias. Formulering og evaluering av prosjekter. UNISUR, Bogotá 1997GUTIERREZ Luis Fernando. Økonomi for utviklingsland. Redaksjonell norma, Cali 1992WELSH Glen. Budsjetter, planlegging og gevinstkontroll, redaksjonell PHI Bogotá 1981 SATIZABAL GARCIA Diego Fernando. Grunnlag for økonomisk matematikk og økonomisk ingeniørvitenskap.
