Dette dokumentet beskriver hvordan man strukturerer en avhandling og hovedelementene i en skrevet avhandling for norsk bachelor og master. Selv om organiseringsprinsippene som er beskrevet her er tydeligere relevante for empiriske teser, er mye av rådene også relevante for teoretisk arbeid. Husk at formelle krav varierer på tvers av fagområder, og sørg for å sjekke ut retningslinjene som gjelder i ditt felt.
Sammendrag og forord
De fleste lesere vil først vende seg til det abstrakte (eller sammendraget). Bruk den som en mulighet til å stimulere leserens interesse. Sammendraget skal belyse hovedpunktene i arbeidet ditt, spesielt oppgaveavgivelsen, metodene (hvis aktuelt), resultatene og konklusjonen. Sammendraget trenger imidlertid ikke dekke alle aspekter av arbeidet ditt. Hovedmålet er å gi leseren en god ide om hva oppgaven handler om.
Sammendraget skal være ferdig mot slutten; når du kan se prosjektet ditt generelt. Det er imidlertid en god idé å jobbe kontinuerlig med et utkast. Å skrive en god oppsummering kan være vanskelig, da det bare skal inneholde de viktigste punktene i arbeidet ditt. Men dette er også grunnen til at det å jobbe med abstraktet ditt kan være så nyttig: det tvinger deg til å identifisere nøkkelelementene i skriveprosjektet ditt.
Generelt er det ingen formelle krav til instruksjoner, men det er vanlig praksis å takke dine veiledere, informanter og andre som har hjulpet og støttet deg. Hvis du har mottatt tilskudd eller forskningsboliger, bør du også anerkjenne dem.
Merk: Kortere oppdrag krever ikke sammendrag eller forord.
1. Introduksjon
Hans introduksjon har to hovedformål: 1) å gi en oversikt over hovedpunktene i oppgaven, og 2) for å vekke leserens interesse. Det anbefales å omskrive introduksjonen en siste gang når du skriver, for å forsikre deg om at den henger godt sammen med konklusjonen din.
Tips: For en fin, stilistisk vri, kan du gjenbruke et tema fra introduksjonen i konklusjonen din. For eksempel kan du presentere et bestemt scenario på en måte i introduksjonen din, og deretter komme tilbake til det i konklusjonen din fra et annet, rikere eller kontrasterende perspektiv.
Innledningen skal inneholde:
- Bakgrunnen for ditt valg av emne En drøfting av forskningsspørsmålet eller oppgavens uttalelse En skjematisk oversikt over resten av oppgaven.
Avsnittene nedenfor diskuterer hvert av disse elementene etter tur.
1.1 Bakgrunn
Fondet setter den generelle tonen for oppgaven din. Det skal gjøre et godt inntrykk og overbevise leseren om hvorfor temaet er viktig og fokuset relevant. Likevel skal det ikke være mer enn nødvendig.
Hva som anses som et relevant fond avhenger av ditt felt og tradisjoner. Bakgrunnsinformasjon kan være historisk, eller kan referere til tidligere forskning eller praktiske hensyn. Du kan også fokusere på en bestemt tekst, tenker eller problem.
Akademisk skriving betyr ofte å ha en diskusjon med deg selv (eller med en forestilt motstander). For å åpne diskusjonen din er det flere tilgjengelige alternativer. Du kan for eksempel:
- refererer til en samtidsbegivenhet som skisserer et spesifikt problem; en casestudie eller eksempel gjennomgå relevant forskning / litteratur for å demonstrere behovet for denne spesielle typen forskning
Hvis det er vanlig i disiplinen din å reflektere over erfaringene dine som utøver, er dette stedet å presentere dem. I resten av oppgaven din bør denne typen informasjon unngås, spesielt hvis den ikke er blitt systematisk samlet.
Tips: Ikke bruk for mye tid på bakgrunnen og åpne kommentarer før du begynner med hovedteksten.
1.2 Definere omfanget av oppgaven din
En av de første oppgavene til en forsker er å definere omfanget av en studie, det vil si dets område (emne, felt) og mengden informasjon som må inkluderes. Å begrense omfanget av oppgaven din kan være tidkrevende. Paradoksalt nok, jo mer du begrenser rekkevidden, jo mer interessant blir det. Dette fordi et smalere omfang lar deg avklare problemet og studere det nærmere, mens svært brede forskningsspørsmål kun tillater overfladisk behandling.
Forskningsspørsmålet kan formuleres som et hovedspørsmål med (noen) mer spesifikke underspørsmål eller i form av en hypotese som skal testes.
Forskningsspørsmålet ditt vil være din guide når skrivingen skrider frem. Hvis du jobber uavhengig, kan du også endre det mens du går sammen.
Hvordan vet du at du har skrevet et forskningsspørsmål? Det viktigste er at et forskningsspørsmål er noe som kan besvares. Hvis ikke, har du sannsynligvis kommet med et emne eller felt, ikke et spørsmål.
Noen råd:
- Bruk avhørende ord: hvordan, hvorfor, hva (faktorer / situasjoner), på hvilke måter osv. Noen spørsmål er lukkede og påkaller bare konkrete / begrensede svar. Andre vil åpne for diskusjoner og forskjellige tolkninger.
Spør hva …?" Det er et mer lukket spørsmål enn å spørre "Hvordan?" Eller "På hvilken måte?"
Å spørre "Hvorfor" betyr at du undersøker årsakene til et fenomen? Å studere kausalitet er metodisk krevende. Still gjerne delvis åpne spørsmål som lar deg diskutere det generelle emnet, for eksempel "På hvilken måte…?"; “Hvordan kan vi forstå?” Forsøk å kondensere forskningsspørsmålet ditt til et generelt spørsmål, og kanskje noen mer spesifikke underspørsmål (to eller tre vil vanligvis være nok).
1.3 Ordning
Opplegget gir en oversikt over hovedpunktene i oppgaven hans. Tydeliggjør strukturen i oppgaven din og hjelper deg å finne den riktige tilnærmingen for arbeidet ditt. Ordningen kan også brukes i veiledningsøkter, spesielt i begynnelsen. Du kan finne ut at du trenger å restrukturere oppgaven din. Å jobbe med disposisjonen din kan være en god måte å forstå de nødvendige endringene på. Et godt sammendrag viser hvordan de forskjellige delene forholder seg til hverandre, og er en nyttig guide for leseren.
Det er ofte fornuftig å sette omrisset på slutten av introduksjonen, men denne regelen er ikke satt i stein. Bruk skjønn: Hva er mest nyttig for leseren? Informasjonen må komme til riktig punkt, verken for tidlig eller for sent.
2. Teoriedelen
Teorien som brukes i en empirisk studie er ment å belyse dataene faglig eller vitenskapelig. Du bør gi ideer som ikke er oppnåelige gjennom vanlige, hverdagslige refleksjoner. Hovedhensikten med å bruke teorien er å analysere og tolke dataene dine. Derfor bør du ikke presentere teoretiske perspektiver som ikke blir brukt. Dette vil skape falske forventninger og antyde at arbeidet ditt er ufullstendig.
Ikke alle avhandlinger har en egen teoriseksjon. I IMRaD-formatet er teoridelen inkludert i introduksjonen, og det andre kapittelet dekker metodene som er brukt.
Hva slags teori bør du velge? Siden teorien er grunnlaget for din dataanalyse, kan det være nyttig å velge en teori som lar deg skille og klassifisere forskjellige fenomener. Andre teorier lar deg utvikle de forskjellige nyansene av et fenomen. Med andre ord har du muligheten til å redusere kompleksiteten i dataene dine eller utvide noe som i utgangspunktet virker enkelt.
Hvor mye tid og rom bør du bruke til teorikapittelet? Dette er et tøft spørsmål. Noen teser dveler for mye ved teori og når aldri hovedpoenget: analyse og diskusjon. Men det er også viktig å ha lest nok teori til å vite hva du skal se etter når du samler inn data. Arten av forskningen din bør avgjøre: Noen studier krever ikke mye teori, men legger mer vekt på metode, mens andre studier trenger en rik teori-del for å gi mulighet for interessant diskusjon.
3. Metodedelen
I en akademisk forskningsartikkel er delen om metoden svært viktig. Det samme gjelder en empirisk avhandling. For studenter kan dette være en vanskelig seksjon å skrive, spesielt siden formålet ikke alltid er klart.
Metodekapittelet skal ikke gjenta innholdet i metodikkmanualene. For eksempel, hvis du har gjennomført intervjuer, trenger du ikke å liste opp alle de forskjellige typene undersøkende intervjuer. Du trenger heller ikke å beskrive forskjellene mellom kvantitative og kvalitative metoder, eller oppgi alle de forskjellige typene gyldighet og pålitelighet.
Det du bør gjøre er å vise hvordan din forskningsdesign og metodevalg er passende for å svare på forskningsspørsmålene dine. Vis at du har tatt behørig hensyn til gyldigheten og påliteligheten til den valgte metoden. Ved å "vise" i stedet for "å fortelle", demonstrerer du at du har forstått den praktiske betydningen av disse begrepene. På denne måten kan metodedelen ikke bare knytte sammen de forskjellige delene av oppgaven din, men det er også interessant å lese.
- Vis leseren hva du har gjort i studiet, og forklar hvorfor. Hvordan samlet du inn dataene? Hvilke alternativer var tilgjengelige gjennom din valgte tilnærming? Hva var arbeidsforholdene dine? Hvilke hensyn måtte du balansere? Fortell leseren hva du gjorde for å øke gyldighetenav forskningen din. Hva kan du for eksempel si om påliteligheten til datainnsamling? Hvordan vet du at du faktisk har undersøkt hva du hadde tenkt å undersøke? Hvilke konklusjoner kan trekkes på dette grunnlaget? Hvilke konklusjoner er sanne og hvilke er mer tentative? Kan resultatene dine brukes på andre områder? Kan du generalisere? I så fall, hvorfor? Hvis ikke, hvorfor ikke? Du bør prøve å beskrive svakheter og styrker. Det kjennetegnes en utmerket avhandling som forsvarer, og samtidig kritiserer, valgene som er gjort.
4. Analyse
Analysen hans vil sammen med diskusjonen danne lys for oppgaven. I IMRaD-formatet har denne delen tittelen "Resultater". Det er her du rapporterer om funnene dine og presenterer dem på en systematisk måte. Leserens forventninger er bygget gjennom de andre kapitlene, sørg for å innfri disse forventningene.
Å analysere betyr å skille mellom forskjellige typer fenomener, likt fra forskjellige. Viktigere er at ved å skille mellom forskjellige fenomener går teorien til verks. Akkurat hvordan analysen hans skal se ut, er imidlertid et metodologisk spørsmål. Det kan ta litt tid å finne den beste måten å organisere og presentere funnene dine på. Et godt sted å lete etter eksempler og inspirasjon er masteroppgavene.
Hvis du analyserer menneskelige handlinger, kan det være lurt å engasjere leserens følelser. I dette tilfellet vil det være viktig å velge analytiske kategorier som korrelerer med den valgte teorien. Å engasjere følelser er ikke hovedpoenget, men en måte å belyse fenomenet slik at leseren forstår det på en ny og bedre måte.
Merk: Ikke alle avhandlinger inkluderer et eget kapittel for analyse.
5. Diskusjon
I mange teser er diskusjonen den viktigste delen. Sørg for å sette av nok tid og rom for en god diskusjon. Dette er din mulighet til å demonstrere at du har forstått viktigheten av funnene dine, og at du er i stand til å anvende teorien uavhengig.
Diskusjonen vil bestå av argumentasjon. Med andre ord undersøker du et fenomen fra flere forskjellige perspektiver. Kranglete betyr å stille spørsmål ved funnene dine og vurdere forskjellige tolkninger. Her er noen eksempler på formuleringer som peker på argumentet:
- På den ene siden… og på den andre… Men… det kan også hevdes at…… en annen mulig forklaring kan være…
Konklusjon - eller oppsummere?
Den siste delen av oppgaven din kan ha en av flere forskjellige former. Noen avhandlinger trenger en konklusjon, mens for andre vil et sammendrag være passende. Den avgjørende faktoren vil være arten av oppgavens uttalelse og / eller forskningsspørsmål.
Spørsmål med åpen forskning kan ikke alltid besvares, men hvis et definitivt svar er mulig, bør du gi en konklusjon. Konklusjonen skal svare på forskningsspørsmål (er). Husk at en negativ konklusjon også er gyldig.
Et sammendrag skal gjenta de viktigste problemstillingene som reises i oppgaven din (spesielt i diskusjonen), selv om det helst er indikert på en (litt) annen måte. For eksempel kan du ramme opp problemer i en bredere sammenheng.
Sett oppgaven i perspektiv
I den siste delen må du plassere arbeidet ditt i et bredere faglig perspektiv og avgjøre de uavklarte spørsmålene. Under arbeidet har du kanskje kommet over nye forskningsspørsmål og interessant litteratur som du kanskje har fulgt. På dette tidspunktet kan du peke på denne mulige utviklingen, samtidig som du gjør det klart for leseren at de var utenfor omfanget av ditt nåværende prosjekt.
- Diskuter kort resultatene dine fra et annet perspektiv. Dette vil tillate deg å se aspekter som ikke var synlige på prosjektforberedelsestrinnet. Fremhev alternative forskningsspørsmål du har funnet i kildematerialet som ble brukt i prosjektet. Vis hvordan andre har plassert fagområdet i en bredere sammenheng. Hvis andre har trukket konklusjoner. annerledes enn ditt, vil dette gi deg ideer til nye måter å se på forskningsspørsmålet. Beskriv eventuelle ubesvarte aspekter ved prosjektet. Spesifiser mulige oppfølginger og nye prosjekter.
En avhandling må "bite halen"
Det må være en sterk forbindelse mellom konklusjonen din og presentasjonen din. Alle spørsmålene og problemstillingene du tok opp i introduksjonen, skal nevnes igjen på en eller annen måte. Hvis du på dette stadiet oppdager at oppgaven din ikke har løst et problem som du tok opp i introduksjonen, bør du gå tilbake til introduksjonen og fjerne referansen til det emnet. En elegant måte å strukturere tekst på er å bruke den samme figuren eller teksten i begynnelsen og slutten. Når figuren kommer tilbake i sluttdelen, vil du ha fått en ny og rikere mening gjennom ideene du har kommet over, skapt i skriveprosessen.
