Sannheten er at de fleste organisasjoner er designet for å drepe kreativitet. Når jeg kommer til et selskap, er det første spørsmålet jeg spør hva om noen kommer på en god idé her?
Svaret jeg alltid hører er: “Hvis jeg har en god ide, forteller jeg sjefen min, og ideen dør der, enten fordi a) den forteller meg at den ikke vil fungere, b) den forteller meg at det ikke er tid eller ressurser til å implementere det eller c) stjeler det for å få all æren, slik at ingen andre ønsker å komme med nye ideer. Mange av ledere er faktisk snikmordere (serie) av ideer.
Kreativitet er imidlertid viktig for å lykkes med enhver bedrift, og i dag, mer enn noen gang, er det nøkkelen til selskapenes overlevelse. Dessverre har ikke kreativitet vært prioritert hos de fleste ledere. Dette er kanskje fordi det anses som noe immaterielt, unnvikende og vanskelig å administrere, og vi er mer fokusert på å oppnå kortsiktig driftseffektivitet, i stedet for å tenke på å skape fremtiden for selskapet.
Dette forverres hvis vi ser på at vi i tillegg har mystifisert kreativitet og ser det som noe eksklusivt for kunstnerne, oppfinnerne og "reklamen" fra reklamebyråer, eller vi ser på det som noe som bare gjelder noen områder av virksomheten (markedsføring, reklame, FoU). Vi har glemt at kreativitet er en ferdighet som kan utnyttes på alle områder og alle i en organisasjon.
Den eneste forskjellen er at i virksomheten, i stedet for å tegne på et lerret, gjør vi det på markedet og kundenes behov, og i stedet for å bruke maling og børster, bruker vi strategier, designprosesser, tildeler ressurser og drar nytte av mulighetene menneskelig.
Nedenfor er en praktisk tilnærming til hvordan ledere kan stimulere kreativitet på alle områder av sin virksomhet og dra nytte av den for å gjøre ideer om til innovasjoner som gir virksomheten et konkurransefortrinn.
1. Fokuser på kreativitet
Vi tror generelt at kreativitet er noe som skjer spontant, og at vi derfor må la den være fri for at den skal blomstre. Setninger som "la oss tenke med et blankt ark" og "himmelen er grensen" kommer til tankene. Egentlig, etter min erfaring, og selv om det høres ut mot-intuitivt, må kreativiteten være fokusert og begrenset til å være effektiv. Jeg har sett mange selskaper på en enkel måte si til samarbeidspartnerne deres, "Vi vil ha ideer", og blir frustrerte fordi de får for få ideer som er relevante for virksomheten.
Kreativitet må fokusere på selskapets strategiske mål. For eksempel skal samarbeidspartnere få beskjed om at "vi vil ha ideer for å redusere kostnadene i denne prosessen" eller "vi vil ha ideer til nye tjenester for dette markedssegmentet". Kreativitet bør fokusere på de mest presserende utfordringene og problemene organisasjonen står overfor. På denne måten vil samarbeidspartnerne forstå at vi ikke vil ha noen form for idé eller forekomst, men ideer i tråd med selskapets strategi og som gir et konkurransefortrinn.
Selv om vi skaper det motsatte, stimuleres kreativitet jo mer antall begrensninger vi har. For eksempel "vi er opptatt med å opprette et nettverk av distributører, og vi har ingen penger." La oss huske at nødvendigheten alltid har vært oppfinnsomhetens mor. En av ressursene som kreativitet fokuserer mest på er tid: "vi er opptatt med å finne en løsning på dette problemet før denne datoen." Derfor må vi sørge for at våre samarbeidspartnere alltid har et viktig sett med utfordringer for å stimulere fantasien.
2. Lag betingelsene for å støtte kreativitet
Akkurat som et frø krever visse forhold for å vokse (jord, vann, sol), er det visse grunnleggende forhold som vi må skape i selskapskulturen for å støtte blomstringen av kreativitet.
Ikke drep ideer: Ledere må være ydmyke og erkjenne at vi ikke er den eneste kilden til ideer, og at ideer kan komme hvor som helst og fra noen som helst. En av de største utfordringene vi står overfor er å ha et åpent sinn for nye ideer for å aldri drepe dem, uansett hvor upassende de kan virke. Ofte viser de mest radikale ideene, de som bryter med "status quo", de mest innovative. Når vi hører en "dårlig" idé, må vi gi tilbakemelding til samarbeidspartneren, slik at den kan berike den og samkjøre den med selskapets strategi og ressurser.
Intrinsically Motivate: Mange studier har vist at iboende belønning, for eksempel tilfredsstillelsen ved å gjøre en god jobb, er mye kraftigere enn ekstrinsikere belønninger (premier, insentiver eller penger) for å stimulere kreativiteten. Dette er grunnen til at vi må prøve å tildele arbeid og prosjekter i samsvar med interessentene og lidenskapene til samarbeidspartnerne. Det er kjent at selskaper som 3M og Google lar sine ansatte bruke en prosentandel av tiden sin på prosjektene de brenner mest for på et personlig nivå.
Gi tid til å tenke: En av grunnene til at kreativitet ikke blomstrer i organisasjoner er fordi vi ikke har tid til å komme oss ut av den daglige tenkningen. Kreativitet trenger en viss "fritid" tid for å rugge og modne ideer. Når jeg spør folk hvor de beste ideene deres oppstår, forteller de meg om steder som badet, bilen, treningsstudioet eller sengen, og de nevner nesten aldri jobb. Forskere mener at "Eureka-øyeblikket", det punktet når nye ideer går fra underbevissthet til bevissthet, lettest nås når man er avslappet og stressfri.
Fremme mangfold: Det er velkjent at nye ideer oppstår når mennesker fra forskjellige fagdisipliner, erfaringer og kunnskap samarbeider i den kreative prosessen. Hvis du vil stimulere kreativitet, må du lage rom for mennesker fra forskjellige avdelinger til å samhandle og danne flerfaglige team for å løse spesifikke problemer. Inviter også folk utenfor organisasjonen til å bringe et nytt og annerledes perspektiv på utfordringene du står overfor.
Tillat eksperimentering og fiasko: Når jeg vil vite om en organisasjon virkelig er kreativ og nyskapende, er det første spørsmålet jeg stiller: Hva skjer her hvis noen gjør en feil? Responsen jeg får indikerer tydelig kreativitetsnivået til selskapet. Frykt for å mislykkes er kreativitetens største fiende. Hvis samarbeidspartnerne ikke føler et passende miljø for å ta risiko og eksperimentere, vil de ikke tenke på noe veldig kreativt. De mest passende miljøene for å stimulere kreativitet er hvor det å være tillater "seriøs lek." Det er vist en atmosfære av humor og moro som fremmer søket etter mer kreative løsninger.
Skape passende miljø: I forhold til det jeg tidligere har kommentert, er det tydelig at et avlukke ikke er det beste stedet å være kreativ. Dette er grunnen til at ledende selskaper som Google, Pixar, GE og mange andre designer arbeidsmiljøene sine for å stimulere til kreativitet.
3. Gi stimuli som vekker kreativitet
I motsetning til den vanlige troen, er det veldig vanskelig å være kreativ med et blankt ark. Hjernen vår trenger stimuli som lar den generere nye ideer.
Vær frisk: Hvis vi ser nøye på, er livet vårt en flott rutine. Vi drar på samme rute, vi lytter til den samme radiostasjonen, vi leser de samme avisene og magasinene, vi spiser lunsj med de samme menneskene og vi drar til de samme stedene i helgen. Rutine er antitesen til kreativitet. Å ha friskhet betyr å dyrke vanen med å underkaste oss nye og forskjellige stimuli for å komme ut av rutinen for å generere nye og forskjellige ideer. For eksempel kan du ta med en spesiell gjest hver fredag som snakker om et helt annet tema enn selskapets virksomhet. Denne typen øvelser åpner sinnet og stimulerer kreativiteten.
Break Paradigms: Pablo Picasso sa at "den kreative handlingen er først og fremst en ødeleggelsesakt". Dette betyr at hvis vi ønsker å generere kreative ideer, okkuperer vi oss selv ved å stille spørsmål ved forutsetningene og troene som alle har tatt for gitt for å finne nye og forskjellige måter å gjøre ting på. Men å stille spørsmål om våre forutsetninger og tro er en av de vanskeligste tingene i verden, fordi vi er så vant til dem at vi tar dem for gitt. Mange ganger er vi ikke engang klar over dem. Troen og antagelsene våre danner ruten vi må komme oss ut fra hvis vi ønsker å være mer kreative. Det er av denne grunn at det ofte er lettere å være kreativ for noen som kommer fra et annet selskap eller en annen industri,Fordi du ikke har noen forutinntatte forestillinger om måten ting skal gjøres eller om hva som er mulig eller umulig å gjøre i en bransje. Jeg har sett selskaper som har et team som møtes månedlig for å stille spørsmål ved paradigmene til selskapet.
4. Tren på verktøy for å tenke annerledes og "utenfor boksen"
En av klagene jeg ofte hører fra ledere er at samarbeidspartnerne deres gir dem trinnvise ideer, det vil si mer av det samme, mens det de ønsker er radikale og forskjellige ideer som har potensiale til å transformere virksomheten. Her er noen konkrete verktøy ledere kan bruke for å stimulere til mer radikale og revolusjonerende ideer i sine samarbeidspartnere.
Tankekart: Et av de kraftigste verktøyene for kreativ tenking er tankekart. Et tankekart er en grafisk teknikk for å organisere ideer og koble dem visuelt opprettet av Tony Buzan, hvor du starter fra en sentral node og ideer utfolder seg som tregrener radialt. Denne måten å organisere ideer bryter med lineær tenking og hjelper oss å skape nye forbindelser mellom ideene våre. Tankekart, som et grafisk verktøy, fremmer bruken av høyre hjernehalvdel av hjernen vår, som er assosiert med visuell tenking og kreativ tenking.
Lateral Thinking: Lateral Thinking er et begrep myntet av den maltesiske psykologen og forfatteren Edward de Bono som et sett teknikker for å provosere kreativ tenking. I stedet for å vente på at ideer skal komme som ved magi, stiller De Bono bruken av sidetenkning bevisst og bevisst for å endre tankemønstre, bryte logisk og forutsigbar tenkning, for å produsere nye og uventede ideer.
TRIZ: TRIZ eller systematisk oppfinnsom tenkning er en metode som er basert på forskning utviklet av den russiske ingeniøren Genrich Altshuller, som fikk sin første patent i en alder av 15 år og brukte hele sitt liv på å systematisere den kreative prosessen. Som en del av sine undersøkelser undersøkte Altshuller mer enn 200 000 patenter og oppdaget at de alle fulgte en serie lignende mønstre som han organiserte rundt en serie prinsipper og skapte en teknikk som han kalte TRIZ (Inventive Problem Solving Theory in Russian)). TRIZ er en metode som hjelper deg å finne kreative løsninger på en strukturert og systematisk måte. Det som skiller det fra andre metoder for kreativitet, er at det er basert på visse tankemønstre som historisk har ført til at andre mennesker tenker kreativt.Dette er grunnen til at denne teknikken produserer en kortere og mer anvendelig liste over ideer enn andre metoder.
Det er mange andre verktøy tilgjengelig for å generere kreative ideer. Målet med alt er å få folk ut av sine normale tankemønstre, vise dem nye måter å se ting på og hjelpe dem med å knytte nye koblinger.
Konklusjon: Som vi har sett, er kreativitet en ferdighet som kan utvikles hos alle ansatte i et selskap. Det som bør gjøres er å fokusere kreativiteten, skape forutsetninger for å støtte den, gi stimuli som vekker den, og gi personalet praktiske verktøy som hjelper dem til å tenke annerledes.
