Handel med utslipp i henhold til Kyoto-protokollen

Vi vil begynne med å illustrere oss selv å vite hva KIOTO-protokollen fra 1997 er. Det er avtalen fra FNs regjeringer - FN, om rammekonvensjonen om klimaendringer. Avtalen har trådt i kraft etter at 55 nasjoner som står for 55% av klimagassutslippene har ratifisert den. For tiden har 129 land ratifisert det og nådde 61,6% av utslippene.

Målet med Kyoto-protokollen var å redusere de globale klimagassutslippene med 5,2% over 1990-nivåene for perioden 2008-2012. Det er at vi står overfor den eneste internasjonale mekanismen som begynner å møte klimaendringer og minimere virkningene av den.

For dette formål ble de enige om å etablere obligatoriske mål for industriland for å redusere utslippene av de 6 menneskeskapte klimagassene som: karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O), i tillegg til tre fluorerte industrigasser: hydrofluorkarboner (HFC), perfluorkarboner (PFC) og svovelheksafluorid (SF6).

Vi må også vite hva handel med utslipp er? Som navnet antyder, er det salg og kjøp av klimagassutslipp mellom land som har etablert mål innenfor Kyoto-protokollen; det vil si blant de industrialiserte landene eller de som tilhører gruppen av land som er i ferd med å gå over til en markedsøkonomi. På denne måten vil de som reduserer utslippene mer enn lovet, kunne selge overskytende utslippsattester til land som ikke har oppfylt forpliktelsen.

Blant utslippene det vil være mulig å forhandle med er alle utslippene av klimagasser fra:

1. Utslippskvotene tildelt av Kyoto (bare hvis de har oppfylt målet)

2. Utslipp fra den felles applikasjonen og den rene utviklingsmekanismen.

Denne utslippshandelen, i følge Kyoto-protokollen, vil bli fullt operativ i 2008 internasjonalt. For dette formål trådte et EU-direktiv i kraft i oktober 2003, som markerte begynnelsen på det europeiske systemet for handel med utslipp av klimagasser (SECE).

Mekanismen har generert en rekke kritikker og frykt, særlig fra miljøorganisasjoner som de ser på som en alvorlig fare ved misbruk og misbruk av utslippshandel. Denne mekanismen kan være pervers og krever et mer presist tilleggstiltak, gitt at vi er i en verden av "levende".

Land som vår må akseptere at karbon er en trygg virksomhet og forstå at det er på tide å bli involvert i Kyoto-protokollen, fordi vi er forpliktet til å redusere klimagassutslipp og denne internasjonale avtalen vil tillate oss å oppnå økonomiske fordeler og investeringer for økonomisk og sosial utvikling av landet vårt.

Ressursen som tilbys av klimaendringsavtalen må aksepteres som en ren utviklingsmekanisme (CDM), som gjør det mulig for nasjoner som er part i protokollen å selge, i form av kuponger, den overskytende andelen av klimagassutslipp til de som overskrider de tillatte nivåene og som ikke har redusert dem til den nødvendige grensen.

Denne traktaten vurderer også muligheten for at rike land (de som er forpliktet av traktaten til å redusere utslipp) utvikler prosjekter i utviklingsland, finansierer skoggjenvinning og aktiviteter som bidrar til den globale reduksjonen i utslipp av disse gassene, som f.eks. karbondioksid, stort sett frigjort ved forbrenning av olje, kull og gass.

Som et eksempel er det verdt å nevne at et Salvadoransk sukkerfirma startet i 2002 for å produsere strøm fra sukkerrørrester, og dette er blitt integrert i det generelle energinettverket.

Dette har skjedd i år 2006, i løpet av de fem månedene høsten varer, og de gamle stokkfabrikkene allerede er erstattet av mer økonomiske elektriske fabrikker. Takket være resultatene ble de registrert på CDM med et tilbud på 89 000 karbonpoeng. Hver obligasjon tilsvarer massevis av gasser som ikke slippes ut, og hver er sitert mellom seks og 10 dollar. Ifølge samme kilde har Japan allerede vært interessert i å kjøpe dem.

Hvis vi tenker på et prosjekt i store byer som Lima, antar vi at det på bare syv år blir satt av litt mer enn 2,7 millioner tonn fast avfall.

Hvis den blir omdannet til metangass for å erstatte tradisjonelle drivstoff, ville 1,19 millioner tonn karbondioksid bli eliminert, 60 000 fat olje ville bli erstattet årlig, nye arbeidsplasser ville bli generert, og prosjektet ville bli et eksempel for tilfeller lignende i Sør-Amerika. Slike initiativ kan omfavnes av det kanadiske internasjonale utviklingsbyrået. Dessverre har jeg ikke fått tilgang til mer presise kilder til informasjon, spesielt volumet av avløpsvann som er evakuert til Stillehavet, som kan omdannes til metangass, humus og andre produkter; på sin side utvinner du vann for vanning og unngår forurensning.

Hvis vi vurderer at energi er en utviklingsfaktor, kan ikke noe samfunn oppnå sin utvikling uten tilgjengeligheten av energi. På landsbygda kan det være en lettelse for fattigdom, hvis vi utnytter fornybare og kontinuerlige kilder som sol, vind, varme, vann og kinetisk energi, til produktive formål.

Rennende vannpumper med vindkraft kan levere drikkevann i landlige områder og fylle demninger til landbruksbruk. Elektrisk dekning i landlige områder kan også være mulig gjennom solenergi (solcellepaneler).

For å holde disse fasilitetene i orden og opprette et vedlikeholdsfond, vil hver familie betale $ 3,50 per måned og kan koble to eller tre lyspærer, en svart og hvit TV, en radio, og hvis dagen er sol, en annen lavenergi-enhet.

Det er også mulig å utvide nødvendige fasiliteter slik at visse familier kan bruke energi til produktive formål, for eksempel å bruke et kjøleskap for å bevare og selge mat eller en sy- og strikkemaskin. For urbane områder og dårlig solsikt vil solenergi ikke være lønnsomt. Andre viktige energikilder er utvilsomt naturgass, etanol fra sukkerrør, biodiesel fra oljepalm og andre oljefrø, metangass og andre.

For oss peruanere ville det være viktig for regjeringen å tegne sine utslippskvoter og formalisere sin kvantifiserte forpliktelse til å begrense eller redusere utslipp (% av nivået for året eller basisperioden), under hensyntagen til følgende forurensende kilder vurdert i vedlegg A av protokollen:

Drivhusgasser

Karbondioksid (CO2)

Metan (CH4)

Nitrogenoksid (N2O)

Hydrofluorkarbon (HFCS)

Perfluorkarboner (PFCS)

Svovelheksafluorid (SF6)

Kildesektorer / kategorier Energi

Drivstoffforbrenning

Energibransjer

Produksjon og byggebransjer

Transport og andre sektorer