Microsoft Excel er et Microsoft Office-regneark og brukes til å gjøre beregninger gjennom formler eller funksjoner, gjennom cellene, som består av kolonner og rader.
Hovedfunksjonen er å utføre matematiske operasjoner - på samme måte som den kraftigste kalkulatoren fungerer, men også å beregne sammensatte sammenhenger og rekkefølge og presentere resultatene som er oppnådd i form av en graf. Excel lar deg plassere, sortere og søke i data, samt sette inn blokker med tekst og bilder. De viktigste arbeidselementene er:
Rad: Sett med flere celler som er ordnet horisontalt.
Radtittel: Det er alltid til venstre og navngir radene etter tall, som for Excel Xp varierer fra 1 til 65,536.
Kolonne: Sett med flere celler som er ordnet loddrett.
Kolonnetittel: Den er alltid øverst og navngir kolonnene med bokstaver, alt fra A til IV. Etter kolonne Z kommer AA, AB, AC osv.; etter AZ kommer BA, BB, BC, osv.; og så videre.
Celle: Det er skjæringspunktet mellom en rad og en kolonne og i den legger vi inn grafikken, det være seg tekst, tall, dato eller andre data. En celle er oppkalt etter kolonnen, etterfulgt av navnet på raden. For eksempel er cellen som er skjæringspunktet mellom rad 29 med kolonne F, F29.
Område: Områder er en referanse til et sett med celler i et regneark. De er definert av bokstaver og tall. Oppkalt av cellen i det ene hjørnet av området (vanligvis øverst til venstre), deretter en kolon, og det motsatte hjørnet. For eksempel er området som inkluderer celler C4, C5, C6, C7, D4, D5, D6, D7, E4, E5, E6 og E7 C4: E7.
Egenskaper
Funksjoner er forhåndsdefinerte formler som utfører beregninger ved å bruke spesifikke verdier, kalt argumenter, i en bestemt rekkefølge eller struktur. Funksjoner kan brukes til å utføre enkle eller komplekse operasjoner.
Hvis en funksjon ikke er tilgjengelig og returnerer feilen #NAME?, Installer og last inn plugin-programmet Analyseverktøy.
Hvordan?:
Velg Plugins fra Verktøy-menyen.
I Verktøy for analyse-boksen velger du Verktøy for analyse og klikker deretter OK.
Følg om nødvendig instruksjonene i installasjonsprogrammet.
Lag en formel
Formler er ligninger som utfører beregninger på verdiene i regnearket. En formel begynner med et liktegn (=). For eksempel multipliserer følgende formel 2 med 3, og legger deretter 5 til resultatet. = 2 * 3 + 5
Finn mål
Det er del av en serie kommandoer som noen ganger kalles hva-hvis-analyseverktøy. Hvis du kjenner ønsket resultat av en enkel formel, men ikke variabelen som bestemmer resultatet, kan du bruke målsøk-funksjonen ved å klikke på målsøk på Verktøy-menyen. Når du utfører et målsøk, varierer Microsoft Excel verdien til en spesifikk celle inntil en formel som er avhengig av den cellen returnerer ønsket resultat.
Juster verdien på en celle for å få et spesifikt resultat for en annen.
- Klikk Verktøy-menyen i Verktøy-menyen. I boksen Definer celle skriver du inn referansen til cellen som inneholder formelen (formel: sekvens av verdier, cellehenvisninger, navn, funksjoner eller operatører av en celle som sammen produserer en ny verdi. En formel begynner alltid med tegnet (=).) som du vil løse. I boksen Med verdi angir du ønsket resultat. I boksen For å endre celle, angir du referansen til cellen som inneholder verdien du vil justere. Denne cellen må refereres til av formelen i den spesifiserte cellen i Definer celle-boksen. Klikk OK.
Oppgave 1 (Bruke funksjonen Søkmål i Excel)
Hvis et lån på 5 000 UM til 3,8% per måned for betaling på 6 måneder, tredobles det annenhver måned, beregne avdragene som skal betales.
Løsning:
VA = 5.000; i = 0,038; n = 6; C1… 6 =?
Den første avdrag kan være en hvilken som helst verdi; Det viktige er at de andre kvotene (fra den andre og utover) er avhengige av den første; slik at når den første endres, endres også de andre oddsene og resten av tabellen. Verdien av det første avdraget må endres til den endelige saldoen er null. Det er mulig å gjøre dette for hånd, men datamaskinen gjør det raskere med det nevnte alternativet Seek Goal. Vi definerer cellen der den endelige balansen for den siste perioden er med verdien null, og vi ber om å endre cellen der den første avdraget er.
Opererer med Excel Target Search.
1º Vi utarbeider amortiseringstabellen, som illustrert i utdraget fra Excel-arket.
I kolonne E3 (betaling) angir vi 10 en vilkårlig verdi, som følger:
Celle E3 10
Celle E4 = E3
Celle E5 = E4 * 2 (i henhold til problemtilstanden).
Celle E6 = E5
Celle E7 = E6 * 2
Celle E8 = E9
RENTE = INITIELL BALANS x 0,038
BETALING = SØK MÅL
AMORTISERING = BETALING - RENTE
(= E3 - C3)… (= E8 - C8)
Når tabellen har mange perioder (rader) og det ikke er dobbelt tilstand eller MU X pluss hver 2., 3. osv. kontingent; den raskeste måten å betjene, er å legge inn den første cellen (BETALING) hvilket som helst tall, så legger vi inn den andre cellen (BETALING) tegnet (=) og klikker med musen på den første cellen BETALING. Til slutt plasserer vi pekeren i den andre BETALINGScellen og fra det nederste hjørnet drar vi pekeren i form av et kryss til den endelige BETALINGScellen på bordet.
Alternativet Søkemål er aktuelt når vi beregner verdien på avdragene på lån eller investering med enhetlige strømmer.
Start
- Økonomiske funksjoner
Selv med hastigheten på Excel-regnearket krever det å løse komplekse problemer tid og krefter. Temaet for økonomiske funksjoner i denne boka er delt inn i to store grupper: 9.5.1. Funksjoner for rentekonvertering og 9.5.2. Funksjoner for å styre uniformserier.
2.1. Funksjoner for konvertering av renter
Innenfor denne gruppen klassifiserer vi to funksjoner som tjener til å konvertere effektive renter til nominelle og omvendt.
Argumentene som brukes av de økonomiske funksjonene for kurskonvertering er som følger:
Num_per: Det er antall renteperioder per år. (Når vi opererer med NOMINAL RATE).
Num_per_year: Det er antall renteperioder per år. (Når vi jobber med CASH INT.).
Int_nominal: Det er den årlige nominelle renten uttrykt i desimal termer.
Effektiv_rate: Det er den årlige effektive renten, det vil si den effektive avkastningen som mottas når renten blir reinvestert under de samme betingelsene for resten av året.
Sammensatt renteperiode: Tiden som går mellom to rentebetaling datoer; Når det gjelder disse funksjonene, antar vi at de betalte renter ikke blir trukket eller forbrukt, hvis ikke reinvesteres for resten av året.
2.1.1. INT. KONTANT
Returnerer den effektive årlige renten hvis vi kjenner den nominelle årlige renten og antall sammensatte renteperioder per år. Gjelder når betalingsperiodene er nøyaktige.
syntax
INT.EFFECTIVE (int_nominal; num_per_year)
Hvis noen av argumentene er mindre enn eller lik null, eller hvis argumentet nummer_per_år er mindre enn ett, returnerer funksjonen #NUM! Feilverdien.
Det innhentede svaret er angitt i desimaler og må uttrykkes i prosentformat. Del eller multipliser aldri resultatet av disse funksjonene med hundre. Denne funksjonen gir effektiv rente på den forfalte rentebetalingen. For forventet rente må den effektive renten beregnes ved å bruke formelen.
Argumentet num_per_year er avkortet til heltall når periodene er uregelmessige, vi må være spesielt forsiktige med denne funksjonen, den gir bare pålitelige resultater når antall betalingsperioder i året (num_per_year) har eksakte verdier; for eksempel: månedlig (12), kvartalsvis (4), halvårlig (2) eller årlig (1).
Resultatet fra denne funksjonen oppnås også med følgende formel:
ØVNING 2 (Bruke KONTANT-funksjonen)
(A) Når betalingsperiodene er nøyaktige og resultatet er pålitelig:
STARTDATO: 03-15-2004
SLUTTDATO: 06-15-2004
NOMINAL RENTE: 68% årlig, sammensatt kvartalsvis
Løsning:
n = (03/15/2004 - 15/06/2004) = 90/30 = 3, m = (12/3) = 4
Bruk av begge metodene:
(B) Når betalingsperiodene er unøyaktige og derfor resultatet er uvirkelig.
STARTDATO: 03-15-2004
SLUTTDATO: 06-15-2004
NOMINAL RENTE: 68% årlig, sammensatt hver 2,20 måned
Løsning:
n = (03/15/2004 - 05/21/2004) = 66/30 = 2,2, m = (12 / 2,2) = 5,2174
Bruk av begge metodene:
Start
Når vi observerer begge resultatene, finner vi ut at de er forskjellige. I disse tilfellene anbefales det å bruke formlene, resultatene deres er mer reelle.
2.1.2. Økonomisk funksjon NOMINAL RENTE
Returnerer den årlige nominelle renten hvis vi vet effektiv rente og antall sammensatte renteperioder per år.
syntax
NOMINAL RENTE (effektiv_rate, antall_per)
Argumentet num_per forkortes til heltall, vi må være spesielt forsiktige med denne funksjonen, den gir bare pålitelige resultater når antall betalingsperioder i året (num_per) har eksakte verdier; for eksempel: månedlig (12), kvartalsvis (4), halvårlig (2) eller årlig (1).
Hvis noen av argumentene er mindre enn eller lik null, eller hvis argumentet num_per er mindre enn ett, returnerer funksjonen feilverdien #NUM!
Det innhentede svaret er angitt i desimaler og må uttrykkes i prosentformat. Del eller multipliser aldri resultatet av disse funksjonene med hundre.
Denne funksjonen gir den nominelle renten på den forfalte rentebetalingen. For den forventede renten må den nominelle renten beregnes ved å bruke formelen:
Eksempel
i = 0,3449; n = 12; j =?
2.2. Funksjoner for å styre uniformserier
Den presenterer funksjonene som tjener til å løse problemer der mellom startverdien og den endelige verdien av en virksomhet er betaling av gebyrer eller mottatte verdier.
I alle funksjonene til enhetlige serier antar vi at verdiene mottatt eller betalt i løpet av virksomhetens tid blir investert på nytt for den gjenværende tiden av den totale løpetiden, under de samme eksisterende betingelser for den opprinnelige investeringen. Et enhetlig serieproblem er når det oppfyller følgende betingelser i sin helhet:
- a) Mengden av utbetalinger som er gjort i løpet av investeringstidspunktet er konstant b) Periodisiteten til utbetalingene som er gjort innen investeringstidspunktet er konstant c) Renten (for oppgjør av betalinger som er gjort innen investeringstidspunktet) det er konstant.
Argumentene som brukes av de enhetlige finansielle funksjonene er som følger:
Va, P i økonomiske vilkår. Det er nåverdien av en serie like fremtidige betalinger. Hvis dette argumentet er utelatt, vil det bli vurdert som 0.
Betaling, C i økonomiske vilkår. Det er betalingen som er utført i hver periode og endres ikke i løpet av livrenten. Betalingen inkluderer hovedstol og renter, men inkluderer ikke andre avgifter eller skatter. Dette argumentet må ha det motsatte tegnet som Va, for å bevare kontantstrømningsforholdene: inntekt har et positivt tegn og utgifter med et negativt tegn.
Nper (n i økonomiske termer). Det er det totale antall perioder i en livrente, det vil si den totale løpetiden for virksomheten.
Rate (i i økonomiske termer). Det er renten per periode. Ta hensyn til at det ikke er den årlige satsen, men heller den nominelle satsen for betalingsperioden uttrykt i desimal termer. Konsistens i bruken av enheter er viktig når du spesifiserer Rate og Nper.
Vf (F i økonomiske termer). Det er fremtidig verdi eller kontantbalanse du ønsker å oppnå etter at du har gjort den siste betalingen. Hvis argumentet Vf er utelatt, antar vi at verdien er 0.
Type Det er tallet 0 eller 1 og indikerer betalingsmåten for avbetalingen mellom forfalt og avansert.
Definer type
0 eller hoppet over på slutten av perioden
1 I begynnelsen av perioden
Periode. Spesifiserer ordinært nummer på kvoten som er studert, som må være i området mellom 1 og Nper.
Per_inicial og Per_final De spesifiserer ordinalt nummer for den første og siste avdrag for en periode for den respektive analysen av de betalte avdragene.
Estimate Det er en estimert rente for Excel å begynne med iterasjonene ved beregning av renten for en enhetlig serie. Hvis Estimate-argumentet er utelatt, antar vi at det er 10%.
2.2.1. Økonomisk funksjon VF
Det gjør det mulig å beregne VF fra C eller VA. Det brukes også til å beregne verdien av FV som indikerer om det er en forskuddsbetaling (type = 1) eller forfalt (type = 0). Hvis det vi vil beregne er VF fra VA, utelater vi verdien av C; hvis kvoten forfaller, utelater vi verditypen.
Returnerer fremtidig verdi av investeringen, lik vanlige periodiske utbetalinger til en konstant rente.
Syntaks: VF (rate; nper; betaling; går; type)
Resultatet fra denne funksjonen oppnås også med følgende formel:
TRENING 3 (Bruke VF-funksjonen)
Hvis vi sparer UM 350 per måned i 3 år i en bank som betaler de nominelle 18% per år og vi vil vite hvor mye penger vi vil ha spart på slutten av de tre årene:
Løsning:
C = 350; n = (3 * 12) = 36; i = 0,015 (0,18 / 12); VF =?
Bruker begge metodene har vi:
Vi legger inn dataene i funksjonsargumentene i rekkefølgen som er angitt i syntaksboksen:
Når vi løser eksemplene og oppgavene i denne boken, vil vi bruke det forenklede formatet som er angitt i Syntax-boksen, når vi bruker Excel Financial Functions-verktøyet. Denne metodologien for å legge inn dataene gjelder alle Excel-funksjoner som brukes i arbeidet, selvfølgelig, hver med sin egen funksjonsargumentskjerm.
Det er tre aspekter å vurdere i dette eksemplet:
- a) Interessen inkludert i Rate-argumentet må være i samme tidsenhet som ble brukt for Nper-argumentet. I dette tilfellet, ettersom det er månedlige avdrag, må renten være månedlig, det er nødvendig å dele den nominelle årlige renten med tolv. B) VA kan utelates som vi kan se i veiviseren for funksjoner, og i formellinjen forlater den automatisk plassen i funksjonen, forutsatt at den er null. c) Hvis vi vil at tallene i regnearket skal være positive, introduserer vi argumentet Betaling med et negativt tegn, som vi kan se i veiviseren for funksjoner (-350, i C2).
2.2.2. Økonomisk funksjon VA
Det tillater beregning av VA fra C eller VF. Det brukes også til å beregne verdien av FV som indikerer om det er en forskuddsbetaling (type = 1) eller forfalt (type = 0). For å beregne VA fra VF, utelat verdien av C; og når vi arbeider med forfalte avdrag, utelater standardverdien. Returnerer den nåværende verdien av investeringen. Nåverdi er summen av en serie fremtidige betalinger. Når vi for eksempel låner penger, er lånebeløpet nåverdien til utlåner.
XP-versjonen av Excel anbefaler bruk av fx-innsatsfunksjonen til formellinjen. Ved å trykke på fx vises funksjonsmenyen, og vi velger ønsket funksjon. Denne funksjonen bevarer de samme observasjonene som er gjort for VF.
Syntaks: VA (rate; nper; betaling; vf; type)
Resultatet fra denne funksjonen oppnås også med følgende formel:
For eksempel:
Hvis vi sparer UM 350 per måned i 3 år i en bank som betaler 18% pålydende per år, og vi vil vite hvor mye disse månedlige utbetalingene representerer per i dag.
Løsning:
C = 350; n = (3 * 12) = 36; i = 0,015 (0,18 / 12); VA =?
Bruker begge metodene har vi:
2.2.3. INNBETALING
Beregn en lånebetaling basert på konstante betalinger og en konstant rente.
syntax
BETALING (sats; nper; va; vf; type)
Tips: For å finne det totale beløpet som er betalt over låneperioden, multipliser du verdien som er returnert med BETALING med nper-argumentet.
Resultatet fra denne funksjonen oppnås også med følgende formel:
ØVNING 4 (Bruk av BETALINGSfunksjonen)
Vi får en UM 10.000-kreditt for betaling i 24 like kvartalsvise avdrag, til en nominell årskurs på 36% per kvartal på etterskudd:
Løsning:
VA = 10.000; n = 24; i = (0,36 / 12) = 0,03; C =?
Bruker begge metodene har vi:
I noen tilfeller kan det være nødvendig å kreve både VA og VF; Som for leasing, der vi i tillegg til den opprinnelige verdien av et utstyr, har like månedlige avdrag, og på slutten av betalingen er det et kjøpsalternativ for brukeren å skaffe eiendelen.
For eksempel:
I en UM 50.000 24-måneders leieavtale med en rente på 2,87% per måned og kjøpsalternativet på 12%, vil betalingsfunksjonen for å beregne den månedlige betalingen som skal betales fungere som følger:
Løsning:
VA = 50 000; i = 0,0287; n = 24; VF = 12%; C =?
2.2.4. ØKonomisk funksjon
Returnerer renten per livstid. RATE beregnes ved iterasjon og kan ha null eller flere løsninger. Hvis påfølgende RATE-resultater ikke konvergerer innen 0.0000001 etter 20 iterasjoner, returnerer RATE #NUM! -Feilverdien.
Med denne funksjonen er det mulig å beregne renten ved å kombinere ikke bare VA og FV, men også VA og C, C og FV og VA, C og FV.
Siden det er satsen for perioden, har den karakteristikken av å være både nominell og effektiv. For å konvertere denne satsen til en årlig rente, må det tas hensyn til den formelen som brukes, avhengig av hvilken rente vi vil beregne: den nominelle satsen eller den årlige effektive satsen (TEA).
syntax
RATE (nper; betaling; va; vf; rate; estimat)
For eksempel:
VA = 5.000; n = 5; C = 1250; jeg =?
Funksjon brukt for å beregne periodisk rate på livrenter. Det er ingen formler for å oppnå livrente.
2.2.5. NPER Økonomisk funksjon
Returnerer antall perioder investeringen må ha for å være lik serien med like periodiske utbetalinger.
syntax
NPER (sats, betaling, va, vf, type)
Tidenhet som er lagt inn i Nper-funksjonen må være den samme som brukes i renten.
Resultatet fra denne funksjonen oppnås også med følgende formler, avhengig av tilfelle:
For eksempel:
i = 0,06; C = 14.000; VA = 93,345,50; n =?
2.2.6. Økonomisk funksjon NPV eller NPV
Beregner netto nåverdi av investeringen fra diskonteringsrente og fremtidige utbetalinger (negative verdier) og inntekt (positive verdier).
syntax
NPV (rate; verdi1; verdi2;…)
Verdiene som er inkludert i kontantstrømmen, trenger ikke å være konstante. Dette er hovedforskjellen sammenlignet med VA-funksjonen, den bevarer betingelsen om at både renten og periodisiteten er konstant; det vil si at alle kontantstrømmerabatter med samme hastighet og verdiene som er inkludert i det skjer med like store intervaller.
Innenfor kontantstrømområdet ekskluderer vi nåverdien som ligger i periode null (0), nevnte verdi er i dagens MU. Den innledende inversjonen av cellen med periode 0 legger ikke inn verdier i argumentet, senere trekker vi fra resultatet at funksjonen returnerer.
Netto nåverdi er en indikator på investeringens økonomiske bekvemmelighet, det innebærer subjektiviteten til investoren, som må velge renten for å diskontere kontantstrømmen. Ved beregning med to forskjellige hastigheter oppnår vi to resultater, for å evaluere disse tilfellene må det tas med i betraktningen at responsen er uttrykt i MU for periode null og betydningen av den kan tolkes som følger:
- NPV> 0, et positivt resultat indikerer at den studerte virksomheten gir en avkastning høyere enn den som investoren krever, etter å ha trukket fra investeringen, så er det praktisk å utføre virksomheten VNA = 0, hvis presentert, et resultat lik null indikerer at virksomheten gir en avkastning som tilsvarer den som investoren krever, utførelsen av prosjektet er valgfritt. VNA <0, negativ netto nåverdi betyr ikke at virksomheten under studien resulterer i tap, bare avkastningen er lavere enn den som kreves av investoren og for spesielt er han ikke egnet for virksomhet.
Fra det ovennevnte konkluderer vi når vi kunngjør NPV for et prosjekt, det må avklares hva som var diskonteringsrenten som ble brukt for å beregne det, det vil si hva som var verdien som er lagt inn i argumentet Rate.
2.2.7. IRR Økonomisk funksjon
Returnerer den interne avkastningskursen (avkastningskurs) på kontantstrømmene representert med tallene i verdigrunnlaget. Disse kontantstrømmene er ikke konstante, som i livrenter. Kontantstrømmer må imidlertid skje med jevne mellomrom, for eksempel måneder eller år. Den interne avkastningen er lik renten som produseres av et investeringsprosjekt med utbetalinger (negative verdier) og inntekt (positive verdier) som oppstår i vanlige perioder.
syntax
IRR (verdier; estimat)
For å beregne IRR-funksjonen inkluderer vi all kontantstrøm i verdiene, og det er nødvendig at det er positive og negative verdier. Estimat-argumentet er valgfritt. Hvis utelatt, antar Excel den opprinnelige satsen på 10%.
IRR involverer bare de spesielle forholdene i et prosjekt og påvirkes ikke av subjektiviteten til investoren. Imidlertid fører vanskeligheter av matematisk art til mistillit til resultatene det gir.
Vi avslutter denne delen med følgende illustrerende eksempel
César sparer UM 350 per måned i 3 år i en bank som betaler 18% pålydende årlig og vil vite hvor mye penger han vil ha spart på slutten av de tre årene:
Løsning:
C = 350; n = 36 (3 * 12); i = 0,015 (0,18 / 12); VF =?
Det er tre aspekter å vurdere i dette eksemplet:
- a) Rentene som inngår i renteargumentet må være i samme tidsenhet som brukt i Nper-argumentet, i dette tilfellet, siden det er månedlige avdrag, må renten være månedlig, derfor må den deles med tolv den nominelle årskursen. b) VA kan utelates som vi kan se i veiviseren for funksjoner og i formellinjen forlater automatisk plassen i funksjonen, forutsatt at den er null. c) For at figurene i regnearket skal være positive, argumentet Betaling har et negativt tegn, som vi kan se i veiviseren for funksjoner (-350).
Når vi løser eksemplene og øvelsene i denne boken, bruker vi det forenklede formatet (fra applikasjonseksemplet) når vi bruker Excel Financial Functions-verktøyet.
Last ned originalfilen
