I dag er den internasjonale dagen for biologisk mangfold. Biodiversitet er alt. Ethvert tema vi berører, for eksempel global oppvarming, klimaendringer, bærekraftig økonomi, avhenger av det, siden det, på bedre eller verre, er mottakeren av våre feil, suksesser eller mangler.
Det er en god mulighet til å oppdatere oss om hva som har skjedd de siste årene på dette området. For å gjøre dette, og fortsette vår filosofi "Såing av klimabevissthet", fremhever vi noen interessante punkter om emnet.
Det er to veldig bekymringsfulle opplysninger som har kommet fram i det siste: Den ene viser til utryddelsesfaren som henger over en million arter. Ja, en million! Den andre forteller oss om 60% nedgang i populasjonen av virveldyr (pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier) mellom 1970 og 2014. Disse to informasjonsdelene alene forklarer tittelen på denne artikkelen.
Hvorfor feires den internasjonale dagen for biologisk mangfold 22. mai?
Under andre jordstoppmøte, Rio de Janeiro, 1992, organisert av FN, ble behovet for å bevare biologisk mangfold i henhold til bærekraftkriterier diskutert. Det var på denne konferansen den internasjonale konvensjonen om biologisk mangfold ble kunngjort, godkjent i Nairobi 22. mai 1994, deretter erklært av FNs generalforsamling 20. desember 2000 som den internasjonale dagen for biologisk mangfold, som var feires hvert år 22. mai. Til tross for de gode intensjoner uttrykt i toppmøter, konferanser, konferanser, avtaler og feiringer, har det imidlertid ikke vært mulig å bevare det biologiske mangfoldet. Snarere det motsatte har skjedd, som vi vil se i denne artikkelen.
Hva er og hvordan er biologisk mangfold definert?
Den internasjonale konvensjonen om biologisk mangfold definerer biologisk mangfold som den enorme variasjonen av levende ting på jorden, et resultat av hundrevis av millioner av år med artsutvikling, men den inkluderer også arter som er skapt gjennom unaturlige prosesser av mennesker. Biodiversitet inkluderer også mangfoldet av økosystemer og "de genetiske forskjellene i hver art som gjør det mulig å kombinere flere livsformer, og hvis samhandling med resten av miljøet støtter livsgrunnlaget på planeten vår."
Visste du at vertebratpopulasjonen har gått ned 60% siden 1970?
Ifølge World Wide Foundation (WWF) "Living Planet" -rapport, hvis viktigste data vi har hentet fra avisen El País, har populasjonene av virveldyr (pattedyr, fugler, fisk, krypdyr og amfibier) gått ned med 60% mellom 1970 og 2014. For det meste er de "direkte relatert til menneskelige aktiviteter, inkludert tap av naturtyper og forringelse og overutnyttelse av ville fiskerier". Living Planet Index (IPV) måler trendene i 16 704 populasjoner av 4 005 virveldyrarter i den undersøkte perioden. En prøve som, selv om det ikke er en folketelling for alt dyreliv, som WWF indikerer, "men rapporterer" artens nåværende status. Han fastholder videre at "naturen og tjenestene som gir oss energi og næring blir presset til det ytterste."
De mest ekstreme tilfellene finnes blant gruppene av fauna studert i ferskvann. Siden 1970 har de redusert 83%, "den høyeste utryddelsesgraden" i det 20. århundre blant planetens virveldyr. Denne nedgangen er spesielt uttalt i tropene. NGO peker på Mellom- og Sør-Amerika, med et fall på 89%. I en rapport fra 2011, som SGK-Planet opprettholder i sine filer, leste vi imidlertid at "Spania spiser fiskekvoten om fire måneder."
Hva er årsakene til nedgangen i den globale befolkningen av virveldyr?
WWF IPV-rapporten identifiserer som hovedårsaken til den "alvorlige nedgangen i biologisk mangfold", den "ukontrollerte produksjonen og menneskelig konsum, ansvarlig for overutnyttelse av økosystemer og jordbruk, i tillegg til forurensning, invasive arter og sykdommer o Klima forandringer. Marco Lambertini, administrerende direktør i WWF International, har indikert at "det enorme presset" som er utøvd på naturressurser "truer den levende strukturen som støtter menneskeheten."
Hva er farene ved synkende biologisk mangfold?
Hvis vi holder oss til de foregående avsnittene, og hvis det ikke er mulig å stoppe det stupbratte fallet av biologisk mangfold, kan vi være vitne til en masseutryddelse av planter og dyr med uberegnelige konsekvenser for livet på jorden. I dette tilfellet ville tusenvis av mat- eller næringskjeder gå i stykker på grunn av denne store utryddelsen, og en dominoeffekt kunne slippes løs på den overlevende arten. Den ekstreme knappheten på mat og andre ressurser antar apokalypsen, som heller ikke ville skånes for homo sapiens.
Hva kan vi gjøre for å stoppe nedgangen i biologisk mangfold?
Spørsmålet er ikke å vite hva vi skal gjøre i saken, siden det er lister og lister over dette, som ikke har vært noe mer enn "ønskelister" som ikke er oppfylt. Problemet er å gjennomføre forpliktelsene som er gjort om en så sensitiv sak. Avtalene er ikke annet enn en lang sviktkjede som allerede dekker nesten to tiår. Menneskeheten har mislyktes, må det sies. Noen mennesker har mislyktes på grunn av manglende handling og andre på grunn av unnlatelse, som det kan sees i den følgende rapporten, som godt kan kalles "Kronikk av menneskehetens brudd på biologisk mangfold". La oss se:
2002. På FNs organiserte toppmøte i Sør-Afrika satte mer enn 190 land opp for å stoppe tapet av biologisk mangfold på planeten innen 2010 betydelig.
2010, mai 10. Den tredje utgaven av studien “Global Biodiversity Outlook” presentert i Nairobi, Kenya, avsluttes på denne datoen. Dokumentet bemerker at de sørafrikanske avtalene ikke er fulgt. Advarer om virkningen av denne passiviteten på å opprettholde menneskets liv på jorden. Det krever øyeblikkelig handling, og slår fast at 170 land i dag har nasjonale planer for å dempe dette tapet av biologisk mangfold. Achim Steiner, administrerende direktør for FNs miljøprogram, sa: "Vi har fremstilt illusjonen om at vi på en eller annen måte kan forbli uten biologisk mangfold, eller at det er sekundært i den moderne verden. Realiteten er imidlertid at vi trenger det mer enn noen gang på en planet med seks milliarder mennesker som vil være ni milliarder i 2050.
2019, 15. mars. Etter fem dager med forhandlinger på den fjerde FNs miljøforsamling, nok en gang i Nairobi, presenterte ministre fra mer enn 170 FNs medlemsstater en dristig plan for denne transformasjonen. De var enige om at verden trenger å akselerere farten mot en ny utviklingsmodell, for å respektere visjonen som er satt i mål for bærekraftig utvikling innen 2030. Kenyas president Uhuru Kenyatta sa: “Verden må handle nå for å takle rekordnivåer av degradering miljø, matsikkerhet, fattigdom og arbeidsledighet. "Den nåværende globale statistikken er ganske alarmerende og anslagene for fremtidige generasjoner er dystre, og krever presserende tiltak fra myndigheter, lokalsamfunn, bedrifter og enkeltpersoner." Blir det samsvar denne gangen?
For å lære mer om forfatterbesøket:
Nett: SGK-PLANET Såing av klimabevissthet
Twitter: SGK-PLANET-en og SGK-PLANET-no
Facebook og Books and Weather av Sandor Alejandro Gerendas-Kiss
LinkedIn og Instagram
